Teknologien endrer demokratiet

Jeg må innrømme at jeg noen ganger plages av dette spørsmålet. Hvorfor skal fokuset ligge på hvilket kjønn jeg har? Det er jo utrolig moro å delta i den råkule teknologirevolusjon vi står i, og være en del av den pulserende og kreative stemningen som gjennomsyrer oppstartsmiljøet. Men, når det er sagt; det er ikke til å skyve under en stol at vi er få kvinner i oppstartsfellesskapet. Selv om det er et uttalt fokus på mangfold, er det synlig at det fortsatt er en vei å gå. Jeg føler meg utrolig heldig som får jobbe med alle de talentfulle og drevne menneskene jeg omgir meg med, men jeg skulle ønske flere jenter hadde samme mulighet!

Hvorfor må alle med i teknologirevolusjonen? Kjønnskvotering og inkluderende arbeidsliv debatteres mye for tiden, og det finnes ikke noe enkelt svar på hvor og når dette bør gjøres. Det jeg derimot mener er viktig, er at så mange som mulig i samfunnet får en grunnleggende forståelse for teknologi. Enkelt og greit fordi: Teknologi styrer det nye demokratiet vi alle lever i.

Dersom man ønsker seg påvirkningskraft, og vil utgjøre en positiv forskjell i samfunnet - enten det er for miljøet, med tanke på personvern, eller innen medisin - er det i mange tilfeller en styrke å forstå seg på teknologi. Utfordringen ligger da i å vekke, og opprettholde, interessen og forståelsen for blant annet kunstig intelligens, bioteknologi eller XR. Jeg vil derfor slå et slag for en mer inkluderende og inspirerende oppvekst, hvor utdanningsinstitusjoner og familier spiller en bredere gruppe av elever gode på teknologifronten.

Hva kan vi gjøre på veien mot en teknologibransje med mer mangfold? I de skolene jeg besøker når jeg tester augmented reality løsningene våre med elever og lærere, får jeg ofte høre at lærerne blir overrasket over hvor fort enkelte elever lærer seg 3D-modellering og bruk av AR-teknologi. Jeg har da observert at lærerne forventer at det er guttene med interesse for gaming som tar ting kjappest, fordi de sier at jentene "er litt redd for teknologi". Der kan det tenkes at lærernes manglende tro på elevenes evner og interesser, bidrar til å forsterke elevenes egen oppfatning av seg selv og egne ferdigheter. Dette samsvarer også med lignende observasjoner jeg har gjort av det lærerne referer til som litt svakere elever, som sliter med for eksempel konsentrasjon eller har språklige utfordringer. Når disse elevene får bruke teknologi til å visuelt utfolde seg på en kreativ måte, nevnes det ofte av lærerne at de er overrasket over disse elevene plutselig hevder seg i klasserommet.

Hvordan kan man spille barna gode? Nøkkelen til framgang ligger i å forstå elevenes behov, og drømmer for framtiden. En trend man ser tydelig er for eksempel i søkertallene til medisin og sykepleie: Jenter vil gjerne jobbe med omsorg og helse. Om noen av de samme jentene hadde sett at arbeid med teknologi også bidrar til å kurere Alzheimers, motvirke kreft, eller bidrar til automatisering for å øke trygghet i helsesektoren, ville de kanskje også vært mer motivert for å satse på teknologiutdanninger. Her kan både lærere og foreldre bidra med eksempler som støtter oppunder hva barna egentlig ønsker å oppnå (Bedre helse i befolkningen? Økt trygghet?). Dette ville på sikt også gi økt oppslutningen i bedriftene som utvikler disse løsningene, noe som kan bidratt til et bredere spekter av verdier og ideer i bransjen.

I tillegg til å vise elever hvorfor teknologi er viktig, og hvilke muligheter man kan skape, bør man også bidra til mestringsfølelse og skape trygghet. Da må de digitale verktøyene som tas i bruk i skolen spille en bredere gruppe av elevene gode. For å få til dette må man må tenke nytt for å skape engasjement. Mer skaperglede, samarbeid, kreativitet, lek og flere visuelle problemstillinger vil her være lovende ingredienser i klasserommet. Da må både lærere, skoleledelse og ikke minst de hjemme ta grep i dugnaden. I hjemmet kan alt fra spørsmål rundt middagsbordet, til hvilke leker, bøker og spill man velger å gi barna, forme deres interesser og talenter.

Teknologiferdighetene kommer som regel ikke av seg selv. Men, har man først brukt teknologi til å la elever få utfolde seg kreativt, og bli etisk reflekterte problemløsere, da har man også bidratt til å styrke morgendagens demokrati.