Difi etterlyser næringslivet

Universell utforming av nettsider har vært norsk lov siden 2013, gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Nå melder Difi at EUs direktiv om universell utforming av offentlige nettsider og mobilapplikasjoner (Wad – Web Accessibility Direktive) skal inn i det norske lovverket.

Difi opplyser at direktivet stiller i stor grad samme krav som allerede følger av norsk rett i dag, men innfører også noen nye krav. Forslaget til endringer i loven skal ut på høring i løpet av høsten, og de nye reglene skal tre i kraft 1. juli 2020.

Private og offentlige?

I EU gjelder Wad i utgangspunktet kun for offentlige virksomheter. Det eksisterende norske regelverket gjelder både for private og offentlige virksomheter, og Difi opplyser at det ikke er avklart om og i hvilken grad det nye lovforslaget skal omfatte private bedrifter.

Dette kommer til å bli et sentralt spørsmål i høringen av lovforslaget.

Det blir likevel ikke slik at private bedrifter kommer til å bli fullstendig fritatt for kravene til universell utforming. Dette kommer fram i resultatet av en utredning utført for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som konkluderer med at alternativene for innføringen av det nye regelverket er som følger:

·       Modell 1: Gjennomføre direktivet kun for offentlig sektor. Dette medfører at det blir noe ulike krav til offentlig og private virksomheter (tosporet regelverk). Men det endrer ikke dagens regler for private bedrifter.

·       Modell 2: Innføre direktivets krav likt for offentlige og private virksomheter. Dette innebærer en videreføring av dagens ordning med lik regulering for offentlig og privat sektor (felles regelverk):

·       Modell 2b: Gjennomføre kravene for offentlig sektor og private virksomheter over en viss størrelse (bedrifter med flere enn 50 ansatte).

Hvor er næringslivet?

I EU ble Wad vedtatt og trådte i kraft i desember 2016, og skulle inkorporeres i medlemslandenes lover innen 23. september 2018. I forbindelse med innføringen har EU-kommisjonen utarbeidet såkalte «gjennomføringsrettsakter» som gir detaljerte bestemmelser basert på de mer generelle vendingene i selve direktivteksten.

Ifølge pressemeldingen fra Difi har disse gjennomføringsrettsaktene ført til store innvendinger fra medlemslandene.

22. august i fjor sendte KMD EU Wad ut på høring i Norge. Høringsfristen var for ganske nøyaktig ett år siden, og da hadde departementet mottatt et 40-talls svar. Merkelig nok var ingen av dem fra privat næringsliv.

Difi skriver derfor nå at «Da direktivet var på høring i fjor, fikk departementet kun høringssvar fra offentlig sektor og interesseorganisasjoner, og ingen fra private virksomheter. Vi oppfordrer derfor privat sektor til å komme med innspill i den planlagte høringen».

Omfattende regelverk

Reglene for universell utforming er omfattende. Dagens regelverk er basert på den tekniske standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG – Web Content Avalability Guidelines) i versjon 2.0. Minstekravet etter dagens forskrift er at nettsider må oppfylle 35 av 61 suksesskriterier fra WCAG 2.0-standarden.

Du finner en oversikt over disse kravene på Difis nettsider.

Wad innfører altså endel i tillegg, blant annet særlige krav til tilgjengelighet på mobile enheter. I Difis nyhetssak om dette finnes en overordnet oppsummering av disse. I tillegg peker de på fjorårets høring fra KMD som en kilde til en mer utdypende forklaring av kravene.

I telegramform omfatter tilleggene blant annet dette: Krav om tilgjengelighetserklæring; Krav om tilbakemeldingsfunksjon; Karv om at intranett og ekstranett skal være universelt utformet; Synstolking av forhåndsinnspilt multimedieinnhold; Krav som er bedre egnet for mobile enheter, som berøringsskjermer, gester og forhindring av utilsiktet aktivering av innhold.