Hacking på Hønefoss

Det ble 250 stykker, både unge og voksne, som tok turen til Kartverkets lokaler på Hønefoss i helgen. De deltok på hackathon-et Hack4no, arrangert av Kartverket og Difi. Her kan de boltre seg med åpne datasett fra flere offentlige etater, som Vegvesenet, Riksantikvaren, NRK og selvsagt Kartverket selv, i to hele dager.

Flere stilte med stands og ressurser for å kunns svare på spørsmål om API-er og bruk av datasettene. Samtidig er det også en vennlig kamp om å lage det mest spennende produktet eller tjeneste. Premie på 50.000 kroner lokker, og vinnerne får også profesjonell hjelp til å videreutvikle ideen.

Økonomisk og demokratisk

Men, på hack4no er det ikke salg, markedsføring og inntekt som er det viktigste. Innovasjon, kreativitet og skaperglede deler høysetet. Verdien av åpne datasett demonstreres, og samfunnsnytten er både økonomisk og demokratisk, mener Heather Broomfield, seniorrådgiver i Difi.

- De overordna fordelene er at åpne data tilrettelegger for innovasjon i samfunnet. Det gir også bedre mulighet for åpenhet og bedre samspill mellom det offentlige og private, sier Broomfield.

Kostnaden ved å produsere og åpne offentlige datasett veies opp mot fordelene. Blant annet ser Kartverket, som ved å åpne kartdata mister en slump inntekter fra lisensiering og salg, at kvaliteten blir bedre. Tilbakemeldinger fra brukere er gull verdt, og den løpende dialogen mellom de forskjellige offentlige etatene og brukerne gir rett og slett bedre data.

- Vi hadde inntekter fra kartdata, som vi mistet ved åpning av data. Heldigvis fikk vi dekket dette over statsbudsjettet. Produsenter av navigasjonssystem i biler betalte jo for de dataene, men nå får de det gratis, sier Sveinung Engeland, prosjektleder og kommunikasjonsrådgiver i Kartverket.

Helt i begynnelsen, for omlag fire år siden, var det riktignok flere etater som var litt reserverte mot å tilgjengeliggjøre sine dyrebare datasett. Nå er det klart at det slettes ikke er farlig. Det er lite å tape og mye å vinne på å åpne seg, mener Broomfield og Engeland.

- Det er ingen som har åpnet data som har opplevd negative hendelser. Det er jo litt arbeid med det, men det blir brukt, og vi ser at det er nyttig, sier Engeland. 

Som Ingelin Killengreen, direktør i Difi, sier er det nesten ingen grenser for hva åpne data kan brukes til.

- Vi som jobber i det offentlige har - og har behov for - store mengder data. Og inntil for ikke så lenge siden har vi holde dataene godt gjemt. Men nå har det offentlige forstått at vi får mye igjen for å legge det ut, sier Killengreen.

Men suksessen er utvilsomt avhengig av politisk vilje og gjennomføringskraft.

Politisk interesse

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner stilte opp på hackathon-ets første dag. Foruten å få omvisning og demonstrasjon i praktisk bruk av åpne datasett. Blant annet fikk han en virtuell tur i Minecraft og demonstrasjon av 3D-printing. Han mener åpne data er en forutsetning for innsikt og innovasjon.

- Det sørger for at vi har flere kilder vi kan bruke til å bygge nye tjenester. Med data fra Kartverket, Vegvesenet, historiske data og værdata kan du utvikle nye tjenester, og det er dette som er innovasjon, forteller Sanner til Computerworld.

Sanner har fått og godtatt oppdraget med å offisielt åpne Junior-hack, hack4no sin første event for barn og unge. Han mener det er viktig for frermtiden at barn og unge begynner å lære og jobbe med teknologi så tidlig som mulig.

- Nå ser vi jo at barna nesten griper mobiltelefonen før de får smokken ut av munnen, så dataverktøy er jo en del av oppvoksende menneskers hverdag, sier Sanner.

- For de som vokser opp i dag, er data en helt naturlig ting, fortsetter han.

Sanner trekker også frem det populære initiativet "Lær kidsa koding" som et godt eksempel.

- Det er et veldig godt tiltak. En lærer som kanskje begynte med data for ti år siden vil kanskje være noe usikker, mens det å trekke på krefter i næringslivet, det er smart. Lær kidsa koding er et godt prosjekt, og jeg har sett i praksis hvordan det tenner unge, slik at de har lyst til å jobbe med koding, avslutter Sanner. 

Han er nemlig etterspurt i det lille auditoriet der Junior-hack skal offisielt åpnet med lansering og virtuell tur i et virtuelt Norge, gjenskapt i spillet Minecraft med åpne data fra Kartverket.

Lek og læring

Omlag 100 av de 250 deltakerne på Hønefoss er barn og unge. Junior-hack er en god praktisk demonstrasjon av den lave terskelen offentlige etater som åpner sine datasett har for å oppfordre til bruk og for å bistå både gamle og nye utviklere. Terskelen for å bli kontaktet er veldig lav. Norge i Minecraft er en god inngangsvektor for å tenne gnisten.

- Vi vil gjerne at unger og ungdom skal lære seg litt om programmering, og lære seg å bruke data tidlig. At de kan eksperimentere litt, leke og bli interessert utover bare spilling. Det er fint at de kan lage noe, utvikle noe. Det forsøker vi å gjøre her, vi tenner en gnist, sier Engeland. 

- Nå kan de laste inn det nasjonale kartgrunnlaget i Minecraft, så vi håper jo at de kanskje også skal bli interessert i kart og geografi. Det å kombinere lek og læring er uansett en god kombinasjon, avslutter Engeland.

Da Computerworld forlot Kartverkets lokaler på Hønefoss på ettermiddagen fredag var hackingen godt i gang. Og enda var det mange timer igjen med programmering, Minecraft-bygging og skaperglede.

Det beste fra hack4no 2015

Etter en natt med åpne data og programmering ble konkurransebidragene presentert, og vinnerne ble kåret. Konkurransen gikk i tre kategorier: beste visualisering, beste nytte-tjeneste eller app og beste tjeneste eller app med geografisk informasjon. 

Beste visualisering: Gi tein

Utviklet av Lars Selskad, Ina Viktoria Kristiansen og Kay Frode Kristiansen, denne tjenesten retter seg mot problemet med "spøkelsesteiner" ute i sjøen. Med en app som bærer preg av gamification ønsker utviklerne å engasjere dykkere, dykkerklubber og miljøorganisasjoner. Applikasjonen bygger opp et register som effektiviserer søk. Les mer og se interaktivt eksempel her.

Gi tein bruker data fra Kartverket, lastet ned fra kartverket.no.

Beste nytte: Biopin.it

Utviklet av Albin Larsson, Alice Polenghi, Davide Rapotez, Peter Bremer og Bjørn Hjelle. Biopin.it er et spill som går ut på å registrere dyrearter som brukeren ser og tar bilde av. Jo sjeldnere arten er, desto flere poeng får brukeren. Den første til å registrere en art får ekstrapoeng. Observasjoner som meldes inn i spillet rapporteres videre til Artsdatabanken, og beriker på den måten både nasjonale og internasjonale databaser. Interaktivt eksempel ser du her. 

Biopin.it bruker åpne data fra Artsdatabanken, Kartverket og Wikipedia.

Beste med geografisk info: Ølkart

Utviklet av Atle Frenvik Sveen, dette er en tjeneste for øltørste voksne. Den gir visualisering og søk i norske bryggerier, barer og polutsalg. En demo kan du se her. 

Ølkart bruker åpne data fra utviklerens eget Github-repository, Vinmonopolets nettsider, Open Street Map, Kartverket og Statens Vegvesen.

De tre vinnerene ble trukket av totalt 11 konkurransebidrag. Resten finner du på hack4.no.