Norske nettsider bryter loven

Universell utforming betyr å gjøre omgivelsene våre tilgjengelig for alle – også de som har redusert funksjonsevne. Det betyr tilrettelegging på en slik måte at hovedløsningen skal være så bruker vennlig at det skal være lite behov for spesialløsninger ved siden av, for de som trenger tilpasset funksjonalitet.

Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om universell utforming også innen it-løsninger, og dette har Direktoratet for forvatning og ikts (Difi) tilsynsavdeling ansvar for å etterse at privat og offentlig sektor følger.

For dårlig

Difi har nylig publisert en rapport om statusen for universell utforming hos 278 norske virksomheters nettsteder. Til sammen har det vært gjort 26.818 enkelttester på disse stedene. Totalt sett oppnår de testete virksomhetene 60 prosent av totalt oppnåelig resultat, med en variasjon fra virksomhet til virksomhet fra 34 prosent til 92 prosent. Dette karakteriserer Difi som «for dårlig»

– Vi skulle gjerne sett et bedre resultat, sier Malin Rygg, direktør for tilsyn for universell utforming av IKT i Difi, i en pressemelding.

– Selv om mange virksomheter jobber bedre med universell utforming nå enn tidligere, har vi langt igjen før alle kan oppleve å være inkluderte og likestilte i møte med digitale løsninger. Når vi vet at universell utforming bidrar til flere kunder, ville vi trodd at for eksempel varehandelen var mer opptatt av å gjøre nettbutikkene sine tilgjengelige for alle kunder, legger hun til.

De vanligste feilene

Universell utforming av it-tjenester handler mye om betjening og presentasjon av nettsidene. Difi lister opp de følgende som de vanligste feilene de har funnet i undersøkelsen:

* Dårlig kontrast mellom tekst og bakgrunn

* Mangelfull teksting av videoer

* Feilmeldinger i skjema

* Muligheten til å forstørre innhold

* Utfordringer med tastaturbetjening

Difi peker på digitale skjema som en avgjørende funksjon for selvbetjening på nettet. Dette omfatter alt fra bestillinger til kontaktskjema og kommentarfelter, og bare halvparten av skjemaelementene i undersøkelsen følger lovens krav.

Manglende teksting av video er et stort problem. All video skal være tekstet, men bare en tredjedel av de sjekkete videoene er det.

Hvem har blitt testet?

Difi har testet store virksomheter med tjenester som er viktige for mange, innenfor en rekke forskjellige bransjer og kategorier. Tilsynet opplyser at de følgende er eksempler på virksomheter som har vært testet i denne undersøkelsen:

* VG, NRK, Dagbladet, Aftenposten og Nettavisen

* Nille, Komplett, XXL, Clas Ohlson og Dressmann

* NSB, Nettbuss, Norwegian, SAS og Widerøe

* Nordic Choice, Scandic, Best Western og Thon

* DNB, Nordea, S-Banken, Sparebank 1, Storebrand og If

* NAV, Skatt, Politiet, Stortinget, Statens Vegvesen

* Kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Fredrikstad

I tillegg til disse, er det altså 243 andre virksomheter som også har vært testet i undersøkelsen.

Tilsynets oppsummering av undersøkelsen og resultatene finner du her.

Tabeller med samleresultater for virksomhetene finnes her.