Ekte klær, syntetiske modeller

Mange vil være kjent med at skins er populært innen spillverdenen: Spesielle antrekk og utseende for det som ellers også er kunstige figurer. 

Motebransjen, på sin side, tar nå ibruk noe som likner på det motsatte av skins: Ekte klær plasseres på kunstige modeller - som ser helt ekte ut.

Fotorealistiske, tredimensjonale modeller av mennesker er ikke nytt, og er kommet til et nivå hvor man ikke klarer å skille fiksjon fra virkelighet - hverken som stillbilde, eller som film.

Digitalisering av fysiske objekter - som klær - har fantes enda lengre, og i senere tid også fysikken til å simulere hvordan disse beveger seg kinetisk. Flytende materialer (fluid dynamics) og liknende som tekstiler er noe av det mest krevende å simulere på en troverdig måte. 

Nå ser vi altså en teknologi som kombinerer det vi allerede kan (og kjenner til) av 3D-simulering med kunstig intelligens. For i eksemplet som bildet til denne artikkelen er tatt fra så har det spanske moteselskapet Mango først digitalisert nye kleskolleksjkoner, for så å trene kunstig intelligens til å kle opp 3D-mannekenger med dette. 

Resultatet er en syntetisk motekampanje som vil bli rimeligere enn å bruke ekte modeller. Hva så med plikten til merking av retusjert reklame i henhold til forskrift til markedsføringsloven- faller dette innenfor dens virkeområde? 

Forskriften fremsetter en plikt til å merke retusjert eller på annen måte manipulert reklame når manipuleringen medfører at kroppen til personer i reklamen avviker fra virkeligheten. Begrepet "retusjert" skal riktignok tolkes vidt, men det er altså snakk om juridiske, ekte personer og ikke naturtro syntetiske modeller. Men måten disse syntetiske reklamene utformes på ville fort falle innenfor forskriften dersom det hadde vært snakk om ekte mennesker. 

Kommer det en forskriftsendring? Er det første skritt på veien til en lov som også regulerer hvordan kunsten skal utformes, eller vil ytringsfriheten i grunnloven vinne frem?

Via Aargauer Zeitung