Hva vi bør lære av skyggen over Lambda 

Det knyttes alltid stor interesse og spenning til åpningen av offentlige signalbygg. Bølgene har gått høyt omkring Lambda helt siden forslaget vant arkitektkonkurransen tilbake i 2009. Bygget som ble åpnet tidligere denne uka, skal forvalte en av landets viktigste kulturskatter. Arven etter selveste Munch. Mannen som med «Skrik» har skapt et av verdens aller mest ikoniske uttrykk, på lik linje med Leonardo DaVinci’s «Mona Lisa», som henger i Louvre. Nasjonal identitet og stolthet står på spill når vi skaper bygget som definerer hvordan vi presenterer juvelene i Munch sin kunst for resten av verden.

Selvsagt er forventningene høye, og reaksjonene tilsvarende sterke, når sluttresultatet ikke innfrir forventningene. Veien fra den opprinnelige konkurransen til ferdig bygg er lang, og med dagens teknologi kunne den vært vesentlig kortere. Grafiske illustrasjoner og pappmodeller kan aldri formidle opplevelsen av å faktisk gå inn i bygget, ta alle sanser i bruk, oppleve og føle rommene fra innsiden. Lenge har det vært klart at fasaden ikke akkurat ble som forventet. En glassfasade som skulle kaste lys på omgivelsene, ble bygget som en aluminiumfasade som kastet skygge. Desto viktigere derfor, at innsiden innfridde. De første reaksjonene sier at det gjør den ikke. I så fall er skandalen omkring nasjonens forvaltning av sentrale kunstskatter komplett.

Teknologi kan og bør bidra til et bedre beslutningsgrunnlag neste gang et nytt nasjonalt signalbygg skal reises. Det bør stilles krav til BIM -modellene (Bygginformasjonsmodellering) i arkitektkonkurransene slik at de kan brukes som grunnlag for å skape så detaljerte og innholdsrike digitale tvillinger som mulig. Det finnes norsk teknologi som ved hjelp av kunstig intelligens automatiserer veien fra BIM til en digital tvilling. Teknologien stammer fra spillverden, men er overført til en rekke områder, for eksempel for å gi kirurger en følelse av funksjonalitet på operasjonssaler, eller for opplæring på vedlikeholds-prosedyrer på avanserte maskiner som befinner seg i felt.

Skandalene rundt Lambda bør lære oss at en digital tvilling må bli et av kravene i arkitektkonkurransen til neste signalbygg av nasjonal betydning. Da kan både jury, presse og publikum få en mulighet til å ta en digital reise inn i bygget lenge før man fatter en beslutning. Gitt høy kvalitet på BIM-dataene kan vi ta på oss VR-briller, gå rundt inni bygget og danne oss et mye bedre inntrykk av rom, flater, lys og konturer. Teknologi kan gjøre avstanden mellom plan og virkelighet kortere, det kan gi oss et bedre beslutningsgrunnlag.

En digital tvilling kunne uansett ikke hjulpet oss med å forutse at Lambda kaster skygge i stedet for lys. Derimot burde følelsen av å være i ankomsthallen på en flyplass i stedet for i et museum, som flere kritikere som har vært inne i bygget påpeker, vært en del av diskusjonen før valget ble tatt i stedet for etter at bygget ble reist. Teknologien er der, mesteparten av informasjonen er der, det eneste som mangler er at det stilles et tydelig krav om digital tvilling når neste signalbygg skal reises.