Kunsten å dele informasjon

Da 50.000 nordmenn gikk gjennom Oslos gater og sang Lillebjørn Nilsens vise «Barn av regnbuen» i forbindelse med rettssaken mot massemorderen Anders Behring Breivik var det et grasrotforslag på Facebook to dager tidligere som mange valgte å støtte. Dette er kanskje Facebook på sitt beste.

Når Facebook nekter sine 1,6 milliarder brukere å se bildet av den nakne jenta som løper i sikkerhet fra napalmbombene i Vietnam er det uttrykk for en sensurpolitikk som synliggjør problemet med å sette grenser. Det er ikke bildet i seg selv som er problemet, men Facebooks vilje til å utestenge, redigere og sensurere innlegg som provoserer. Dette er kanskje Facebook på sitt verste.

Vi som jobber med teknologien har for lengst innsett at vi jobber med verktøy som gjør det mulig å forme vår egen tid på innovativt vis. Dagens frie flyt av informasjon på tvers av land og kontinenter sammen med utviklingen av sosiale medier, gjør det mulig å raskt nå ut til hele verden og mobilisere store krefter. Krefter som kan brukes positivt eller destruktivt.

Debatten om Facebooks manglende respekt for stor fotokunst synliggjør behovet for økt bevissthet på de nye digitale verktøyenes iboende kraft og begrensinger, dette gjelder enten vi definerer oss som næringslivsledere, endringsagenter, politikere eller engasjerte medborgere. Alle spiller vi nemlig en viktig rolle i arbeidet med å forme morgendagens samfunn.

Facebook er ikke interessert i forfatterens dypere mening.

Facebook har snart to milliarder brukere, og det meste gjøres maskinelt, og da hjelper det ikke at forfatteren hadde en dypere mening da han postet bildet. Facebook er som flere eksperter på sosiale medier påpeker ikke interessert i forfatterens dypere mening.

Utviklingen er ikke uten utfordringer. På den ene siden rommer sosiale medier generelt og Facebook spesielt et kolossalt demokratisk potensial i kraft av sin evne til å involvere og engasjere befolkningen på helt nye måter. På den andre siden innebærer de nye kommunikasjonsformene helt nye muligheter for å definere sannheter på ulikt vis. Det vil i fremtiden bli stadig vanskeligere å gjennomskue hvem som har bidratt til å definere, forme eller plante ulike budskap.

Det er på tide å erkjenne at selv gamle, hierarkisk ledede medievirksomheter må bli flatere.

Den aktuelle debatten viser også at kunnskapsmonopolet har falt og skapt muligheter for oss alle til å sette agendaen i en skala som til nå har vært utenkelig. Det er på tide å erkjenne at selv gamle, hierarkisk ledede medievirksomheter må bli flatere og vi må åpne våre øyne for verdien av å forene krefter på tvers av tid, rom og posisjon.

Innovasjonsdagen 2016, som nylig gikk av stabelen, viste oss at de beste norske virksomhetene er flinke til å se mulighetene og ta sjanser når anledningen byr seg. Dagen ble en opptur for alle oss som heier på morgendagen.

De to verdensledende professorene Paul Iske og Leif Edvinsson samt Ingar Skaug, styreleder i «Centre for Creative Leadership» og tidligere toppsjef i Wilhelmsen-gruppen var sammen med Bjørn Kjos fra Norwegian, Morten Fon fra Jotun, Tom Nysted fra Agder Energi, Tore Ulstein, NHO presidenten, Sigrun Vågeng, NAV-sjefen, Christian Rangen fra X2 og Arne Kristian Kolberg fra Nortura, for å nevne noen av de dyktige lederne som brukte ettermiddagen den 6. september til å dele hva de gjør med oss.

Kort oppsummert pekte de på det samme: vi har enorme muligheter i dette landet og de fleste norske organisasjoner bygger på en kultur som gir enkeltpersoner muligheter. Det er derfor få ting som egentlig står i veien for å lykkes. Lykke til i fremtiden.

Truls Berg er generalsekretær Innovation Forum.