Flere opplever daglige problemer med digitale tjenester

To av tre med nedsatt funksjonsevne opplever at digitale tjenester, som nettsider, apper og automater, er vanskelige å bruke.

Det kommer frem i den nye rapporten Erfaringer med ikt-løsninger blant personer med nedsatt funksjonsevne, som er utarbeidet av Proba Samfunnsanalyse på oppdrag av Tilsyn for universell utforming av ikt.

Mange sliter

Mens mange mener at økt digitalisering gjør hverdagen enklere, er det andre som opplever det som en hemsko.

En rapport fra tilsynsmyndigheten viser at to av tre med nedsatt funksjonsevne sliter med digitale løsninger. 

56 prosent av de som deltok i undersøkelsen, opplevde i noen grad vanskeligheter ved bruken av nettsider, apper og selvbetjeningsautomater på grunn av sin funksjonsnedsettelse. 14 prosent skal ha opplevd store hindre. 

Til sammen skal hele 70 prosent av de spurte ha opplevd utfordringer ved bruk av ikt i dagliglivet. 

– Det er alt for mange, sier Malin Rygg, tilsynsdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, og fortsetter:

– I Norge legger vi i større grad opp til selvbetjening både på nett, i app eller på automat. Derfor er det uheldig at så mange opplever vanskeligheter med å bruke selvbetjening, sier Rygg i en pressemelding fra direktoratet. 

Omtrent 48 prosent av de spurte har nedsatt syn eller er blinde, men undersøkelsen omfatter også funksjonsnedsettelser som nedsatt hørsel, dysleksi, dyskalkuli og andre kognitive vansker.

Rygg forteller at det er en lang rekke med problemer som kan hindre mange i å kjøpe varer på nett, logge seg inn i nettbaken eller bruke offentlige tjenester.  

Skattemeldingen skal for eksempel være en utfordring for mange. Det samme gjelder dokumenter sendt som pdf, for eksempel i Altinn. I tillegg skal manglende tale på automater gjøre at mange er avhengige av hjelp fra andre. Det siste skal blant annet være et problem for mange eldre, heter det i meldingen. 

Likevel er det ikke bare den eldre garde som sliter.

Rammer elever og studenter

Manglende digital inkludering skal være spesielt alvorlig for elever med nedsatt funksjonsevne. 

Synshemmede kan oppleve problemer med fjernundervisning, blant annet fordi innholdet som blir vist i Powerpoint eller på tavle ikke blir forklart muntlig. 

Flere av studentene som deltok i undersøkelsen svarer at dårlige løsninger går ut over karakterene, og at det tar lengre tid å komme seg gjennom pensum. Mange kjenner seg også ekskludert ved at de ikke mottar den informasjonen som andre elever har tilgang til. Det at ting tar lang tid skal være det største problemet for mange. 

Ifølge tilsynsmyndigheten gir mangel på kunnskap og innsikt i brukerbehov fra de som lager løsningene unødvendige problemer for personer som ser dårlig, har dysleksi, hørselshemming eller kognitive vanskeligheter.  

Mange skal også ha slitt med den utstrakte bruken av digitale hjelpemidler da koronaviruset herjet som verst i Norge.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, sier det slik:

– Over natta har alt blitt digitalt – alt fra feiring av nasjonaldagen til digital undervisning i skolen. Denne våren har vi sjokkdigitalisert som følge av korona. Dette gir oss store muligheter og gjør at mange kan delta på ting de ellers ikke ville ha deltatt på. Men i arbeidet med å bli mer digitale må vi passe på at ingen blir stengt ute. Digitalisering skal gjøre hverdagen enklere, og ikke vanskeligere, sier hun i pressemeldingen.