Legene må få være med

Mot slutten forrige århundre vaket jeg rundt som student i akuttmottaket på Ullevål, på jakt etter pasienter jeg kunne gjøre journalopptak på som en del av den medisinske opplæringen. Det var mye som var nytt og overraskende, men én ting jeg særlig bet meg merke i, var at alt var papirbasert. Store, fillete papirjournaler med gummistrikk rundt ble hentet, mistet, funnet og ikke minst båret rundt slik at legene kunne sette seg inn i pasientenes sykehistorie.

Dette var i internettets sene barndom, mobiltelefoner ble brukt til å ringe med, trådløst nettverk var for veldig spesielt interesserte og det gikk fremdeles an å leve av å selge leksikon.

Utviklingen siden den gang har vært rivende. Forbrukerelektronikken og nettbaserte tjenester gir oss tilgang til kunnskap og innsikt som vi raskt har vendt oss til, men it-systemene vi bruker i klinikken har ikke i samme grad hengt med i svingene. Det som var nytt og moderne rundt årtusenskiftet og som langt på veg løste utfordringene jeg hadde opplevd som student, fremstår nå som gammeldags og tungvint.

Da papirjournalen ble fjernet på 2000-tallet, skapte det store forenklinger og kvalitetsforbedringer, ikke minst ved at klinikerne fikk bedre tilgjengelighet til informasjonen. Det er også forutsetningen for å kunne dele informasjon mellom behandlere ved ulike behandlingssteder og med pasienten, noe som nå har blitt en realitet i store deler av landet.

Samtidig har nye oppgaver og muligheter kommet til. Resultatet er at mange leger opplever at de bruker mer tid foran dataskjermen for å registrere informasjon uten at det gir god nok effekt i form av bedre eller mer effektiv behandling for pasientene. Dette er utfordringene vi står i nå, ikke bare i Norge, men over hele verden. Om man for eksempel googler emnetaggen #letdoctorsbedoctors vil man finne at diskusjonene går minst like høyt og sterkt (og av og til med galgenhumoristisk vri) i USA. At dette er et særnorsk fenomen er direkte galt.

I 2011 fikk jeg, etter å ha jobbet med helse-it «ved siden av» klinisk arbeid og forskning i flere år, utfordringen fra journalleverandøren Dips om å lede utviklingen av neste generasjons journalsystem Dips Arena, som spesielt skulle forbedre it-støtten for legene og som kunne legge grunnlaget for en teknologieksport. Nå som systemet ser dagens lys er det spesielt to viktige erkjennelser jeg sitter igjen med.

Vi tror løsningene har potensial for å bli verdensledende.

Det første er at helsedomenet er ekstremt bredt og komplekst og variasjonsrikdommen i prosesser som skal støtte er svært stor med variasjon avhengig av fagspesialitet, pasienten, organisasjon for ikke å snakke om stadig nye behandlingsmetoder. For å nå neste nivå av smart it-bruk i helsevesenet må helsepersonell derfor i langt større grad enn tidligere være involvert i utviklingen og implementering av løsningene.

Den andre erkjennelsen er at én leverandør umulig kan levere den beste løsningen på alle områder. Selv om den erkjennelsen ikke er ny, domineres fremdeles markedet av systemer som er laget som siloer og anskaffelsene i sektoren synes fremdeles å være orientert mot ideen om at det skal kunne finnes en «megasuite» som løser alle nåværende og kommende utfordringer. Det finnes ingen empiri for et slikt synspunkt, men fordi tanken er så besnærende – at det kun er et spørsmål om å legge nok penger på bordet – lever den videre i beste velgående.

For fremtiden må vi anskaffe systemer som gir mulighet til stegvise forbedringer som kan leveres raskt og uten å forstyrre det som allerede er etablert. Dips har i løpet av de siste årene investert mer enn én milliard kroner i å etablere en slik plattform i Dips Arena.

I en tid da oljesektoren nedbemanner, ansetter Dips og andre selskaper i denne sektoren flere for å kunne betjene et internasjonalt helsevesen med fremtidsrettede løsninger. Vi tror løsningene har potensial for å bli verdensledende, fordi de er laget med erfaringene fra et svært avansert og moderne helsevesen, der helsepersonell selv får være med å påvirke verktøyene de skal bruke.

Tomas Nordheim Alme, er medisinsk direktør i Dips. Han er en av syv leger ansatt i helseteknologiselskapet som skal sørge for at utviklingen foregår på sluttbrukernes premisser.