Norge fører an i Europa

Det er konsulentselskapet Sopra Steria som har fått utført undersøkelsen om status for digitalisering i offentlig sektor i fire europeiske land: Norge, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Resultatet av undersøkelsen viser at det er Norge som ligger foran i utviklingen, mens de andre landene henger i forskjellig grad etter.

Norge leder – Tyskland sist

Hovedtrekkene i undersøkelsen er at digitaliseringen av offentlig sektor er godt i gang. Majoriteten av innbyggerne i Norge, Frankrike og UK mener at utviklingen av digitale tjenester er kommet langt i sine hjemland. Tyskerne er derimot litt mer delt på dette punktet, og mener at de ikke har kommet langt nok der.

Samtidig viser resultatene at norsk digital utvikling ligger gjennomgående på topp blant de fire landene. I Norge er digitale tjenester i offentlig sektor forlengst blitt en naturlig del av dagliglivet.

— Jeg synes de utenlandske resultatene var overraskende, at for eksempel tyskerne oppfatter seg selv som ganske dårlig på en god del punkter. Så sånn sett tenker jeg at vi ligger litt lenger foran enn det jeg generelt hadde forventet, kommenterer sektorleder for helse i Sopra Steria, Gunnar Mørne, når Computerworld spør om han har funnet noen overraskelser i undersøkelsen.

Store forventninger

Det er også store forventninger til myndighetenes digitale tjenester. En stor majoritet i alle landene mener det er en prioritet for offentlige instanser å få utviklet flere og bedre tjenester. Mer enn åtte av ti spurte svarte at de var villige til å endre sine vaner og skifte over til online tjenester for å få gjort det de skal. På dette spørsmålet varierte svarene fra 83 til 88 prosent av de spurte, med Norge på topp.

Det er særlig i helsesektoren det er store forventninger. Landene som utmerket seg spesielt på dette spørsmålet var Norge og UK.

I tillegg svarte svært mange nordmenn at de ønsket én enkelt felles og sentral løsning for alle offentlige digitale tjenester, der blant annet opplysninger til alle myndigheter skal kunne leveres en eneste gang - «tell us once». Nesten 90 prosent av de spurte svarte at en slik enkeltoverføring av data til myndighetene er en prioritert oppgave å utvikle.

Skatt og ligning leder

Det enkeltområdet som har kommet aller lengst i digitaliseringen, er løsningene for skatt og ligning. Dette myndighetsområdet scorer høyest i alle de fire landene, men det er noen variasjoner på hvor mange av de spurte som mener at disse tjenestene er ’veldig avansert’ eller ’ganske avansert’.

Også her kommer Norge på topp, med hele 89 prosent av de spurte som svarer dette. Dereter kommer Frankrike med 86 prosent, Tyskland med 65 prosent, og til sist UK med 59 prosent.

Dette må jo være et skikkelig klapp på skulderen til Skatteetaten, Brønnøysundsregistrene og Altinn-tjenesten?

— Ja, det er sikkert. Der er de beste tallene i Europa, faktisk. Vi synes jo at Altinn er en veldig spennende felleskomponent, som en måte å tenke på, svarer Mørne.

— Jeg sitter ofte i telefonkonferanser med mine kolleger i Europa og snakker om hva slags løsninger som fungerer bra i de forskjellige landene, og Altinn blir plutselig en ting de måler seg mot. Og hva er det for noe - det er en åtte år gammel løsning som ikke har blitt videreutviklet de siste tre årene. Vi har fremdeles et forsprang, men de kommer halsende etter nå utover i Europa, forteller han videre.

Helse henger etter

Sektorene som scorer lavest på spørsmålet om hvilke offentlige tjenester som er mest avanserte, er helsesektoren og politi- og justissektoren. Her svarer under halvparten av de spurte at de mener de digitale tjenestene holder mål. De norske svarene er 44 prosent for justis og 52 prosent for helse.

Dette er naturligvis noe som Mørne er spesielt opptatt av, siden han jo jobber med helsesektoren.

— Dette underbygger det inntrykket vi har, at det pushes på nå, fra både brukere, pasienter, leger og pårørende for å få løsninger som ligner resten av det digitaliserte samfunnets løsninger. Tiden er inne nå for å få den vekstkurven til å peke oppover, mener han.

— Det skjer mange gode initiativ, men i forhold til hvor vi har kommet, har helsetjenestene et stort potensial for forbedring, for å si det pent, bekrefter han.

Langt løp

Det er klart at helsesektoren har sine egne sektorspesifikke utfordringer. Det finnes mange forskjellige systemer som forvaltes på lavere nivå enn sentralt og felles for hele landet. I tillegg er det svært sensitive data som håndteres, slik at også sikkerhetskravene for denne sektoren setter spesielt høye utfordringer for en gjennomgående digitalisering.

Det er lange tunge løp som venter.

— For helseløsningene ligger det et svært langt standardiserings- og harmoniseringsløp foran oss, samtidig som vi skal drive innovasjon og få til nye kule løsninger. Det er et seriøst C-moment som man nå har sagt må på plass. Ja, vi har generelt gode digitaliseringsløsninger i Norge, men innenfor helse er det mye å hente, forklarer Mørne.

— Vi som jobber med det til daglig og ser den kompleksiteten, vet at det ikke er en løsning du bare drar opp av hatten. Det er lange tunge løp som venter, sier han.

Digitaliseringsgapet

Som en følge av at helsesektoren allerede henger etter i utvikling, har kravene til utviklingstakt her allerede blitt høyere enn for alle andre, i alle fall om målet skal være å ta igjen de andre sektorenes grad av digitalisering. Det kommer til å bli en større og større utfordring for helsesektoren framover.

— Det er jo det som er frykten, at de generelle digitaliseringsløsningene i samfunnet fortsetter å bli så mye bedre i en takt som vi har sett i det siste, samtidig som at helsevesenet fortsetter å ikke klare å ha høy nok veksttakt i sine løsninger, da vil jo gapet bli større. I en periode framover nå så må faktisk helsesektoren digitalisere i en raskere takt enn alle de andre for å ta dem igjen, fastslår Mørne.

Han peker også på Altinns suksess som en målestokk for hvordan digitale tjenester i sektoren burde utvikles.

— Det er jo en av de tingene som helse-Norge kanskje kunne blitt bedre på, å ha flere felleskomponenter for å fasilitere bedre flyt av informasjon. Dette er jo ett av de grepene som må komme framover, tenker han høyt.

Hvile på laurbær?

Jeg synes det er interessant at det norske folket synes at de har en ålreit grad av digitalisering.

Det er ingen tvil om at norske offentlige myndigheter har kommet godt i vei med digitalisering av de befolkningsrettete tjenestene. Men det er likevel et godt stykke å gå, slik at det på ingen måte er noen grunn til å lene seg tilbake for de ansvarlige myndighetene.

— Jeg synes det er interessant at det norske folket synes at de har en ålreit grad av digitalisering. Og så tenker de at vekstraten på digitalisering innen helse er for lav. Her er det rom for forbedringer, for å si det pent, mener Mørne.

— Jeg hadde kanskje tenkt at det skulle være større likheter, ikke at vi skulle ligge såpass langt foran. Jeg har jo alltid tenkt at det er kult at skatteetaten har gjort såpass vei i vellinga med fellesløsninger som funker, men jeg har ikke trodd at de andre landene ikke har klart det samme. Det er litt overraskende at vi ligger såpass langt foran, og det er kult, men det kan ikke bli noen sovepute, avslutter Gunnar Mørne, sektorleder helse i Sopra Steria.