Kvinner på etterskudd i digitalisering
Ny studie fra Universitetet i Agder viser at kvinner henger etter på digitaliseringsfronten.
62 prosent av alle menn i verden bruker internett. Det samme tallet for kvinner er 57. Mens industriland har liten forskjell mellom kjønnene på dette området, ligger kvinner i de minst utviklede landene i verden tolv prosentpoeng bak mennene.
Førsteamanuensis Ali Acilar og professor Øystein Sæbø på Universitetet i Agder har i en systematisk litteraturstudie gått gjennom forskning på kjønnsgapet i digitaliseringen fra årene 2010-2020.
– Spørsmålet er om informasjonsteknologi forsterker kjønnsforskjeller som allerede eksisterer, eller om det at kvinner får større tilgang til teknologi vil gjøre forskjellene mindre. Det går an å hevde begge deler, sier Acilar.
Kan ikke forklare norske forskjeller
I industriland som Norge er det i praksis ingen forskjell på tilgangen menn og kvinner har til teknologi. Det kan gjøre at vi glemmer viktige sider av utviklingen, mener forskerne.
– Har vi så god tilgang til teknologi at vi glemmer at kompetansen ikke er lik fordelt mellom kjønnene? spør Acilar.
Forskerne ble overrasket over hvor vanskelig det var å forklare forskjellen mellom kvinner og menn i Norge når det gjelder å studere teknologifag.
– Internasjonalt kan vi peke på flere faktorer: Familieøkonomi og -bakgrunn. Nettverket til foreldre og venner. Og at i de fleste land i verden vil unge gutter ha en helt annen tilgang til slike studier enn unge jenter, sier Sæbø.
Forsker videre på Norge
Likevel er norske teknologistudier dominert av menn.
– Når vi ser internasjonalt på det, skulle vi hatt en mye jevnere kjønnsbalanse på studiene våre. Det viser seg at faktorene som er viktig i andre land, er svakere i norsk kontekst. Det forsker vi videre på nå, sier Sæbø.
En av hypotesene til forskerne er at studiesteder ikke klarer å vise hvor viktige teknologifag er i en større sammenheng.
– Det kan være vanskelig å se hvordan teknologifag er et verktøy for endring, noe som kan gjøre verden til et bedre sted. Om dette er noe som kan forklare motivasjonen for studievalgene, så er det noe vi kan jobbe med, sier Sæbø.
