LITE SAMKJØRT: Forskningsinnsatsen om digitalisering i skolen er lite samkjørt, ifølge forskerne som leverte en rapport om digitalisering i norsk grunnskole i dag. (Foto: Shane Colvin / UiO)

Nye funn om digitalisering i norsk skole

Ny forskning tar for seg digitalisering i norsk skole.

Over tid har digitalisering i grunnskolen blitt mer sammensatt og uoversiktlig.Stadig kommer nye, digitale elementer sivet inn i skolen: infrastruktur og tilgang til digitale enheter, digitale læremidler, digital kompetanse, digital dannelse og algoritmisk tenkning. For å nevne noe.

Nøkkelfunn

Forskerne har gått gjennom 32 politiske norske dokumenter, 262 internasjonale vitenskapelige forskningsoversikter som dekker mer enn 8000 enkeltstudier, og gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 2600 deltakere.  

Noen av hovedfunnene fra den nasjonale spørreundersøkelsen:

  • De fleste lærere er positive til digitalisering i grunnopplæring, og ser den positive nytteverdien av digital teknologi i undervisningen.
  • Et mindretall av lærerne søker kunnskap om bruk av digitale ressurser på eget initiativ, og mange ser helst at kollegaer prøver ut nye digitale verktøy først.
  • Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring, men mange opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen.
  • Åtte av ti lærere mener at undervisningen deres blir mer variert, dagsaktuell og tilpasset den enkelte elev med digitale læremidler og verktøy.
  • Et flertall av lærerne ønsker flere papirbaserte læremidler i tillegg til digitale.
  • Mange skoleledere mener at det er for lite oppmerksomhet mot opplæringsmål for elevenes læring med bruk av digitale ressurser.
  • Mange lærere etterlyser konkrete utviklingsplaner for lærere og elevers digitale kompetanse.

– Lærernes faglige, didaktiske og pedagogiske arbeid har aldri vært viktigere sier professor Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning og prosjektleder for Grunndig i en pressemelding.

Grunndig-rapporten, som ble publisert 14. desember, viser blant annet at lærerne er positive til digitalisering, og at en av tre lærere synes de har god digital kompetanse.

– Derfor er det bekymringsfullt at det i norsk sammenheng mangler en grunnleggende innsikt om den pedagogiske praksis og bruk av digitale enheter, i ulike fag og på ulike nivå i skolen, sier Munthe.

Store kunnskapshull

Det er forskere ved Kunnskapssenteret i Stavanger, Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslosom har jobbet med å lage en oversikt over digitaliseringen i norsk grunnskole (Grunndig).

Men den avdekkes også store kunnskapshull om digitalisering skolen. Vi vet lite om effekter av ulike former for teknologibruk i ulike faglige kontekster, og vi har lite innsikt i teknologiens rolle i den pedagogiske praksis og vurdering.

– Dagens situasjon er preget av fragmentert forskningsinnsats og liten grad av koordinering. Dette er uheldig, og kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk og Grunndig-prosjektets nestleder.

Forstyrrer undervisning

Den nasjonale spørreundersøkelsen viser at de fleste lærere er positive til digitalisering i grunnopplæring, og ser den positive nytteverdien av digital teknologi. 

Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring, men mange opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen. Hele åtte av ti lærere mener undervisningen deres blir både mer variert, dagsaktuell og tilpasset hver enkelt elev når de kan bruke digitale ressurser og verktøy.

– Variasjon og tilpasset undervisning er noe vi har kjent til lenge, men nå viser svarene i denne undersøkelsen at flertallet blant lærere som mener dette er større enn vi trodde, sier professor Øystein Gilje ved enheten FIKS ved Universitetet i Oslo.

Elever synes læringsarbeidet blir mer interessant med digitale hjelpemidler, men opplever også tekniske og fysiske utfordringer og at skjermen kan ha negativ innvirkning på kommunikasjon og interaksjon i klasserommet.