Norges digitale tilstand
KRONIKK: Denne sommeren har World Economic Forum kåret de mest IKT-modne nasjonene, gjennom rapporten Global Technology Report. Norge klatrer en plass frem i verdensmesterskapet, og får en solid fjerdeplass. Vi slås av Singapore, Finland og Sverige i denne målingen, basert på 55 ulike kriterier.
WEOs måling er bred og grundig. Den baserer seg dels på offentlig statistikk, dels på svar fra et panel av næringslivsledere fra de enkelte landene. De 55 kriteriene handler om alt fra tilgang på kompetanse, nettdekning, innovasjonsevne, infrastruktur, byråkrati, kostnader og hvor raskt og godt både bedrifter, myndigheter og befolkning tar i bruk ny teknologi. Et gjennomgående trekk er at det er befolkningen i landene, ikke myndigheter eller næringslivet som mest entusiastisk tilpasser seg den nye digitale virkeligheten.
I følge undersøkelsen er Norge verdensledende på to områder: mobildekning og befolkningens evne og vilje til å bruke nettet.
Norge er i eliten, men der må vi være. Samtidig mener jeg vi skal ha ambisjoner om å være på pallen. Da må vi forsterke våre sterke sider og fjerne de svake områdene. Vi har en digitalt moden befolkning, og mange gode digitale suksesshistorier. Likevel glipper vi på helt sentrale områder: ledere i offentlig sektor og næringsliv mangler digital kompetanse og bruker uforholdsmessig liten tid på endringskraften ved smart digitalisering.
Med hederlige unntak har vi få virkelig avanserte digitale tjenester som gir reell merverdi for brukerne og ressursbesparelser. Vi har skatteordninger til hinder for nytt norsk næringsliv. Vi mangler digital satsing i utdanningssektoren, og vi har store utfordringer i helse- og velferdssektoren. Og kommunene er vårt svakeste punkt.
Men alt dette er heldigvis noe politikerne kan gjøre noe med. Sterkere styring i digitaliseringsarbeidet vil være en nøkkel, men også konkrete finansielle verktøy vil være avgjørende. Samtidig må vi innføre digitale helserettigheter, levere pushtjenester til innbyggerne og utdanne fremtidens skapere.
Vi må øke digitaliseringstakten, men skal vi klare det må vi ta kompetanseutfordringene på alvor. Digital kompetanse må være en del av alle profesjonsutdanninger, programmering må inn i skolen og vi må utdanne flere techhoder. Klarer vi ikke det vil vi få et enormt kompetanseetterslep. Om vi ikke utdanner flere vil en av fire nødvendige it-stillinger være ubesatt innen 2030. Samtidig vet vi at kun ti prosent kommer inn på it-studier. Unge ønsker seg en karriere i digitale næringer og vi trenger de. Derfor må politikerne sørge for tilstrekkelig med kapasitet ved å opprette 1.000 nye it-studieplasser.
Denne sommeren har flere politikere startet posisjoneringen frem mot valget i 2017, og det hele toppet seg på Arendalsuka. Skal vi tro utspillene vil denne valgkampen også handle om digitalisering som verktøy for omstilling og vekst. Vi må skape nye og omskape eksisterende arbeidsplasser. Vi må skape grunnlag for ny vekst og reorganisere velferdsordninger. Og vi må løse samfunnsutfordringer som klima, produktivitet, økonomisk utvikling, velferd, frafall, inkludering og deltakelse.
Digitalisering skal redde oss.
Heidi Austlid er generalsekretær i IKT-Norge.
