Slik får vi gode digitale tjenester

Først en god nyhet: det blir stadig flere gode digitale tjenester i det offentlige. Dette kommer frem i undersøkelsen Kvalitet på nett fra i år. De gode tjenestene har blitt bedre. Mindre bra er det at gapet mellom de beste og de dårligste blir større. Og det er først og fremst kommunene som henger etter. Med andre ord: De beste blir bedre, og de dårligste henger mer etter. For å tette dette gapet, må vi legge tre prioriteringer til grunn. 

1. Vi skal sette brukeren i sentrum

De gode tjenestene har kommet langt i å realisere en av ambisjonene i Digital agenda: å sette brukeren i sentrum. Det betyr at vi må ta utgangspunkt i brukernes reelle behov når vi utvikler tjenester. Testen på om vi har lykkes er om brukeropplevelsen i de nye digitale kanalene er så god at folk faktisk foretrekker disse fremfor de gamle.

Et godt eksempel er Husbankens startlånsøknad, som tar i bruk nye teknologiske muligheter: enklere bruk på mobil og nettbrett. Ikke bare har tjenesten et design som er godt tilpasset mindre skjermstørrelser, de lar også brukerne benytte mobilkameraet til å ta bilde av eventuelle vedlegg som skal lastes opp.

2. Gode digitale løsninger er mer effektive både for brukeren og virksomheten som leverer dem

De gode digitale tjenestene sparer ikke bare brukeren for tid og frustrasjon. De gode løsningene sparer også det offentlige for tid og penger som vi kan bruke på viktigere ting.

Statens vegvesens nye løsning for salgsmelding er et eksempel på bruk av forenklende teknologi. Her har man klart å erstatte den gamle utfyllingen av vognkort del 2 med en elegant løsning der kjøper og selger bruker den samme digitale tjenesten, men på forskjellig tidspunkt.

Digital agenda har som mål å ta digitalt førstevalg enda et skritt videre. I fremtiden skal ingen trenge å søke på noe de har rett til.

3. Gode digitale tjenester er samordnede

Brukerne, eller innbyggerne, skal oppleve at det offentlige henger sammen, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Vi kan si at det offentlige må ha en felles offentlig informasjonsforvaltning.

Et viktig prinsipp er at brukeren kun skal trenge å oppgi informasjon én gang.

Det betyr at statlige virksomheter og kommuner i større grad må jobbe på tvers av sektorer og forvaltningsnivå for å utvikle sammenhengende tjenester som deler og gjenbruker informasjon.

Flere av de gode digitale tjenestene Difi har testet, lykkes med å gjenbruke informasjon som allerede er kjent for det offentlige. Et eksempel er søknaden om startlån fra Husbanken. Dette er en av de første digitale tjenestene som gjenbruker informasjon fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.

Et annet eksempel er én felles e-innsynsløsning for hele offentlig sektor, som Difi og Oslo kommune er i gang med å utvikle sammen.

Slik skal vi få det til

I juni vedtok samarbeidsrådet Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) å utvikle et felles digitalt målbilde og en digitaliseringsstrategi for hele offentlig sektor, inkludert kommunal sektor. Det arbeidet starter Difi med nå.

Hensikten er å få kartlegge målene og planene de enkelte virksomhetene og sektorene har for digitaliseringen. Vi skal også kartlegge utfordringene og hindringene de opplever. Difi skal sette sammen dette puslespillet – brikke for brikke - slik at vi kan få opp et felles målbilde for offentlig sektor.

Vi skal bruke dette kunnskapsgrunnlaget til å utvikle en felles strategi og handlingsplan for digitaliseringen for hele offentlig sektor. Det skal hjelpe oss å tydeliggjøre retning, tydeliggjøre roller og fordele oppgaver slik at vi kan øke digitaliseringstakten og nå ambisjonene i Digital agenda.