Selvkjørende kjøretøy blir vanlig

Asgeir Johan Sørensen er professor NTNU og jobber mye autonome systemer, spesielt innenfor sjøfart.

Han forklarer autonom teknologi som intelligente systemer hvor menneskets oppfattelse og inngripen er automatisert.

- Jeg har tro på at vi beveger oss i en retning der autonome kjøretøy blir vanlig. Vi skal ikke se bort ifra at våre barn og barnebarn blir imponerte når de hører at deres foreldre og besteforeldre kjørte bilene og eide dem selv, sier Sørensen. 

Professoren ser for seg autonome kjøretøy både på veien, i luften og på sjøen. 

- Vi er langt på vei kommet dit mer eller mindre bevisst. Selv bemannede fartøyer og biler i dag er fulle av autonome funksjoner som observerer situasjoner og tar beslutninger automatisk med eller uten involvering av sjåfør og operatør. Vi får mer og mer hjelp, og overfører allerede i stadig større grad styringen til automatiserte og autonome systemer.

NTNU-professoren fremhever at vi har kommet lengst for ubemannede undervannsfartøy og romsonder.

- Men det er klart at også introduksjon av førerløse biler i Silicon Valley har satt fart på utviklingen.

Noen utfordringer med biler

På spørsmål om når vi ser de første selvkjørende kjøretøyene på norske veier i kommersiell drift, svarer Sørensen:

- Det er flere muligheter her. Autonome kjøretøy i begrenset område, har jeg stor tro på kan komme raskt. Dette skjer i dag på for eksempel sykehus og fabrikker. Utfordringen er når vi kombinerer autonome ubemannede kjøretøy, med bemannede kjøretøy. Her er jeg mer nøktern i mine vurderinger av hvor fort dette vil bli vanlig for biltransport - utover tester.

Han ser for seg at vi får en innfasing i områder som bykjerner, hvor infrastruktur er tilpasset dette fullt ut. Så mener han at en utvidelse kan skje i takt med at teknologi og folk flest kvalifiseres og modnes til at dette er fremtidens logistikkløsning.

- Når vi kommer dit er det ikke sikkert at hver av oss eier våre egne kjøretøy. Kanskje får vi en blanding av førerløse busser og biler. I grunnen er biler for de fleste av oss død kapital som enten er på en parkeringsplass eller i garasjen. Her er det rasjonaliseringsmuligheter, sier Sørensen.  

Tror på skipsfarten

Asgeir Johan Sørensen har stor tro på at ubemannede skip vil komme i drift om ikke så lenge. Rett og slett fordi havområder er mye enklere og ikke minst større å operere førerløse fartøyer i, enn for eksempel biler i tett trafikk. Professoren mener videre at risikoen forbundet med autonome systemet kan klassifisere langs tre akser; kompleksitet i oppgaver, kompleksitet i operasjonsmiljøet/omgivelser og mulighet til inngripen/tilgjengelighet fra mennesker.

- Mye av skipstransport er i grunnen en enkel oppgave. Det er transport fra A til B. Med gode sensorsystemer og navigasjonssystemer sammen med autopiloter med antikollisjon, vil dette relativt enkelt la seg gjøre autonomt, sier han og legger til:

Vi overfører allerede i stadig større grad styringen til automatiserte og autonome systemer.

- Vi har allerede i dag gode metoder for automatisk kunne håndtere skiftende værforhold og ta hensyn til dette i kontrollsystemene. Skip vil i de fleste tilfeller være lett tilgjengelig for fjernstyring via satellitter og radiostasjoner - det kan godt tenkes at ved ankomst til havn så vil skipene tas over og fjernstyres til havn.

Det er imidlertid også noen skjær i sjøen. 

- Selvfølgelig er det mange utfordringer også. Det stilles nye krav til risikohåndtering og risikoledelse, og at en mer funksjons- og risikobasert tilnærming må inn i kvalifisering av ny teknologi og operasjoner. For myndigheter og klassifiseringsselskaper blir det en stor utfordring å følge opp standarder og regelverk, inkludert riktig testing og verifikasjon på dette området, sier Sørensen. 

Han nevner også it-sikkerheten som en et annet viktig område, men mener også dette er løsbart.