Norge sakker akterut på digitalisering

EU-landene måler graden av digitalisering i et land ved hjelp av Desi-indeksen - «The Digital Economy and Society Index». Denne indeksen publiseres årlig, og også EØS-landene sammenlignes med resten av Europa i rapporteringen.

Norge på femte

I årets utgave av Desi rangeres Norge på en femteplass, etter Danmark, Sverige, Finland og Nederland. Det representerer et fall på tre plasser siden 2017-indeksen, der Norge lå på andreplass etter Danmark.

Det er imidlertid tett i toppen blant disse fem, så avstandene mellom disse fem landene er svært små. Ikke desto mindre har altså Norge blitt forbigått av opptil flere land siden 2017-indeksen.

– Vi må derfor holde trykket oppe, og jobbe systematisk og målrettet for at Norge fortsatt skal være blant de ledende landene i Europa på digitalisering, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en pressemelding fra regjeringen.

Over snittet

Regjeringen understreker at Norge ligger langt over snittet for EU, også på områdene der vi ikke har gått fram. Det er særlig på utvikling og bruk av offentlige og private internettjenester Norge utmerker seg.

Andelen brukere av digitale offentlige tjenester ligger på 90 prosent i Norge mot et gjennomsnitt på 58 prosent i EU. Når det gjelder private tjenester scorer Norge spesielt høyt på bruk av banktjenester med 95 prosent sammenlignet med et gjennomsnitt for EU på 61 prosent.

– Det er gledelig at Norge kommer sterkt ut på bruk av offentlige digitale tjenester og at norsk næringsliv ligger langt fremme med å ta i bruk digitale løsninger. Det merker vi i det daglige alle sammen, sier Mæland.

Svak på kompetanseutvikling

Årets Desi-rapport viser at siden 2017-rapporten har Norge hatt en begrenset framgang på området teknologikompetanse. Andelen it-spesialister har ikke økt, og det har vært en liten tilbakegang i andelen uteksaminerte i matematikk, naturfag og teknologifag.

Å øke antallet studenter innenfor it er et prioritert område for regjeringen. Antall studenter øker på både bachelor- og masternivå, men andelen doktorgradsstudenter står stille.

– Det er veldig bra at flere velger ikt-fag, men vi må rekruttere flere og bredere om vi skal fortsette å være i europatoppen på digitalisering, sier Mæland.