3D-modell av Norge kommer raskere

I 2016 startet prosjektet for å få generert en 3D-modell av hele landet. Den blir framstilt ved hjelp av flyfoto og laserskanning fra fly, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) karakteriserer prosjektet som «det største landkartleggingsprosjektet i Norge noen sinne».

Takket være det gode sommerværet i år, som naturligvis også var godt flyvær, ble det mulig å laserskanne store landområder i 2018. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 16 millioner kroner ekstra til prosjektet i år, for å få etterbehandlet og tilgjengeliggjort disse dataene så raskt som mulig, melder KMD i en pressemelding.

Beredskapsarbeid

For kommunal- og moderniseringsministeren er dette viktig beredskapsarbeid, siden disse dataene kan brukes til bedre planlegging av blant annet ras og flom.

– I dag bor omlag 150.000 nordmenn i områder som kan rammes av flom, skred eller ras. I tillegg er skoler, sykehus, barnehager, næringsbygg og veier i de samme områdene utsatt. Det er viktig at vi får på plass et verktøy som gjør at kommunene kan planlegge med tanke på klimaendringene, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i pressemeldingen.

– Vi har manglet presise data på terrenget i store deler av landet. Kunnskap om hvordan flom og skred vil ramme ulike lokalsamfunn, er ikke god nok. Dette kan svekke beredskapen. Det er derfor viktig at både kommuner, næringsliv og statlige etater får tilgang til dataene i den digitale 3D-modellen, legger Mæland til.

Mange muligheter

3D-modellen skal ikke bare brukes til lokal planlegging for katastrofeberedskap. Den kan naturligvis finne gode anvendelser i en rekke sammenhenger, og KMD peker på dette som eksempler på anvendelser:

I tillegg til skred- og flomvern gir modellen:

• Styrket beredskap mot klimaendringer
• Mer effektiv planlegging på land og i kystsonen
• Bedret jordvern og forebygging av jorderosjon
• Økt sikkerhet for luftfarten
• Mer kunnskap om skogressurser og karbonbinding
• Økt mulighet for ny næringsutvikling

I en krise/beredskapssituasjon kan blant annet kommunene få bedre oversikt over:

• Drikkevann
• Avløp
• Strømforsyning
• Lokal flom
• Vind
• Ras og skred
• Brann og gasser

I arbeid med arealplaner får kommunene bedre data til å foreta konsekvensutredninger. Gode høydedata er også avgjørende for at detaljplanlegging av veier, jernbane, bygg og anlegg skal gå raskere. I dag må byggeprosjekter vente flere måneder på disse dataene.

Høyt tempo

KMD opplyser at per 1 november i år er 229.000 kvadratkilometer skannet, og dette tilsvarer 71 prosent av fastlands-Norge. Av disse dataene er 175.000 kvadratkilometer ferdig bearbeidet og tilgjengeliggjort. Dette utgjør 54 prosent av landarealet i Norge.

Med ekstrabevilgningen nå vil nye 27.000 kvadratkilometer komme inn i modellen i løpet av kommende vinter. Deretter planlegges videre skanning å gjennomføres i høyt tempo neste år.

Departementet opplyser videre at prosjektet er et spleiselag mellom syv departementer, og gjennomføres av Kartverket. Totalrammen er på 420 millioner kroner, og prosjektet løper fra 2016 til 2022. Årets ekstrabevilgning er bare en endring av utbetalingstakten, slik at budsjettet for 2022 vil reduseres tilsvarende.

3D-modellen er tilgjengelig for alle, og du kan sjekke den selv på nettstedet Hoydedata.no.