Kulturarven er for dårlig digitalisert

- Uten en digital kopi kan kulturarv gå tapt. Det sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen har undersøkt digitaliseringen av kulturarven vår. Selv om målet fra Stortinget er å ha best mulig tilgang til vår kulturelle arv, er de fleste av samlingene i norske kulturinstitusjoner fremdeles ikke blitt digitaliserte. 

Det er faktisk bare Nasjonalbiblioteket som kan skilte med en fremdrift som er i tråd med Stortingets overordnede mål.

Dårlig bevart

Mens Nasjonalbiblioteket omtrent har digitalisert hele boksamlinga si, er kun 30 prosent av gjenstandene i norske museer digitalisert. Likevel er det hos Arkivverket det står dårligst til. De har kun digitalisert to prosent av innholdet i arkivene sine.

- Fremdriften så langt kan ikke sies å være i tråd med Stortingets overordnede mål om best mulig tilgang til mest mulig kulturarv til flest mulig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss, i en pressemelding fra Riksrevisjonen.

Han er bekymret for at manglende digitalisering vil føre til at kulturarven ikke blir tilgjengelig nok for det norske folket, slik Stortinget ønsker.

Fremdriften så langt kan ikke sies å være i tråd med Stortingets overordnede mål.

Av materialet som er digitalisert i arkivsektoren og museumssektoren har brukerne tilgang til om lag halvparten på internett. Undersøkelsen viser at det kommer av at registreringene av materialet ikke er fullstendige. Alle sektorene har til felles at de i liten grad driver med formidling av det digitale materialet.

Manglende oppfølging

Foss mener kulturdepartementet sitter med noe av skylden. 

- Kulturdepartementet har ikke fulgt opp arbeidet med digitalisering i Arkivverket og museumssektoren godt nok, påpeker Foss i pressemeldingen.

Han mener at kulturdepartementet mangler en aktiv styring av digitaliseringsarbeidet, at digitaliseringen er lite synlig i styringsdialogen, og at det kun er få spor av at resultatene blir vurdert eller fulgt opp. 

Ifølge digitaliseringsmeldingen er langtidslagring av arkivmateriale så kompetanse- og ressurskrevende at Arkivverket, Museumssektoren og Nasjonalbiblioteket burde samarbeide om en løsning. 

I et svar til Riksrevisoren svarer statsråd Linda Hofstad Helleland at hun er enig i anbefalingen om å styrke mål- og resultatstyringen i arbeidet med digitalisering av kulturarven. 

- Jeg vil også legge til rette for at Arkivverket og Nasjonalbiblioteket skal kunne samarbeide om langtidslagring, og at det også vurderes løsninger om langtidslagring for museumsverket, skriver hun.

Det mest etterspurte

Selv om funnene viser at Arkivverket har digitalisert skarve to prosent av deres papirarkiver, kan de i en pressemelding fortelle at dette likevel utgjør 30 millioner sider med arkivmateriale.

- Digitalarkivet, vår publiseringsplattform for digitaliserte arkiver, har 1,6 millioner besøkende som bruker våre arkiver hvert år, sier riksarkivar Inga Bolstad i Arkivverket.

Utfordringene med digitalt skapte arkiver er enorme.

Arkivverket skal ha prioritert å publisere de papirarkivene som er mest etterspurt, ettersom dette vil gjøre materialet tilgjengelig uavhengig av hvor i landet brukeren befinner seg. Det finnes fortsatt mange papirarkiver som Arkivverket ønsker å digitalisere, men dette er avhengig av den totale ressurssituasjonen, skriver de i pressemeldingen.

Riksrevisjonen mener at den største utfordringen på arkivområdet er håndteringen av digitalt skapt materiell. 

Bolstad sier seg enige med Riksrevisjonen om at det er en fare for at digitalt skapte arkiver kan gå tapt.

- Vår strategi er å styrke oss på det digitale feltet, nettopp for å imøtekomme denne utfordringen. Et av våre viktigste tiltak i 2017 er prosjektet MAVOD (Modernisering av ArkivVedlikehold og Overføring til Depot), som har som mål å løse noen av problemene på dette feltet. Utfordringene med digitalt skapte arkiver er enorme, så her trengs det betydelige ressurser og satsning i årene fremover.