En plan for skole-it
UKENS LEDER: It i skolen har ikke kommet dit den skulle, og kan veldig fort bli en del av overflatepolitikken i den kommende valgkampen.
Det kommer an på hvem du spør, men de fleste er enige at it i den norske skolen ikke har kommet dit den skulle etter kunnskapsløftet i 2006. Den gangen ble det bestemt at skolemateriell skulle bli gratis for de videregående studentene, og det ble bevilget 50 millioner kroner til en digital læremiddel-strategi.
Det endte med at fylkeskommunene, utenom Oslo, slo seg sammen om NDLA.
NDLA har ingenting med denne it-krisen å gjøre. Vitnesbyrd fra fornøyde lærere og en modell som har gjort det enkelt for fylkeskommunen å sette av penger i budsjettet, har resultert i økt bruk av digitale læremidler på det videregående trinnet.
It-krisen kommer som følge av at det er få som har oversikt over hvor mye penger som brukes på å stimulere til kvalitet i de digitale læremidlene. Anslaget er på en milliard i året.
Fordi ingen synes det burde brukes mindre penger på læremidler, blir det heller ingen reell diskusjon rundt hvor pengene går. Samtlige politiske partier vil skilte med at de vil gi mer til digitale læremidler, men det er få som har et begrep om hvordan dette skal gjøres. NDLA er foreslått nedlagt av blant andre Høyre, men foreløpig er ikke alternativene gått grundig nok over.
Markedet står klar til å levere, men spørsmålet er om planen bak er god nok, og om kommunikasjonen med lærerne er god.
It i skolen kan veldig fort bli en del av overflatepolitikken i den kommende valgkampen. Uten det nødvendige virkemiddelapparatet blir it i skolen derfor et offer for maktfordeling i politikken og et populistisk grep i valgkampen, kanskje uten en konkret plan.
Til syvende og sist er det elevene og lærerne som skal vise resultatene av dette. Derfor nytter det ikke å love å dumpe en milliard kroner inn i et marked – uten en klar plan.
