Skuffet over manglende digitaliseringsminister

Dagen før vår nybakte statsminister Jonas Gahr Støre kunne presentere den nye regjeringen, tok de avtroppende ministrene - Linda Hofseth Helleland og Nikolai Astrup - en slags avskjed. 

De hadde møtt opp på Rebel for å presentere digitaliseringsgrepene i statsbudsjettet i tillegg til å holde en gjennomgang av hva de hadde fått til i løpet av åtte år med borgerlig styre. Astrup ble utnevnt som Norges første digitaliseringsminister i januar 2019, mens Helleland hadde posten fra januar 2020 og frem til regjeringsskiftet. 

Nå er det de rødgrønne som har tatt over makten i Norge, men i den nye regjeringen er det ingen som har fått utdelt digitaliseringsministerposten.

Hva tenker bransjen om det?

Tekna er skuffet

Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) er Norges største forening av akademikere. De er skuffet over at den nye regjeringen velger å ikke ha en egen digitaliseringsminister, og håper dette ikke betyr manglende ambisjoner på området.

– Digitaliseringen av samfunnet representerer både noen av de største mulighetene og de største utfordringene i tiden fremover. Det at regjeringen nå velger å fjerne digitaliseringsposten håper vi derfor ikke gjenspeiler seg i manglende ambisjoner i arbeidet for å styrke ikt-kompetansen i samfunnet. Vi må være rustet til å møte muligheter og utfordringer knyttet til blant annet ikt-sikkerhet og kunstig intelligens, sier visepresident i Tekna, Elisabet Haugsbø, i en mail til Computerworld.

Hun mener at Norge er blant de beste i bruk av ikt, og at digitaliseringen slik sett har kommet langt, men at næringslivet trenger flere flinke folk med spesialisert ikt-kompetanse.

– Lavere produktivitet og store økonomiske tap kan bli konsekvensene dersom ikke regjeringen sikrer flere og mer spesialisert ikt-studiekompetanse. Det er store forventinger fra både politisk hold, næringslivet og befolkningen om digitale tjenester og at Norge skal være i front. Da må vi har et godt og kontinuerlig tilfang av relevant fagkompetanse, særlig innen de høyeste utdanningsgradene, sier Haugsbø.

Mer tempo

– Det viktigste er ikke om vi har en egen digitaliseringsminister eller ikke – men hvordan teknologi og digitalisering nå faktisk blir prioritert i de ulike departementene.

Det mener Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge. 

– Teknologi må mye tydeligere inn i alle departement, og ikke bli sett på som noe kun en egen minister skal ha ansvaret for. Det blir som om ledelsen i en bedrifter overlater digitaliseringen til it-sjefen. Du kan i dag ikke være leder – uten også å være ikt-leder. Og du kan ikke være politiker – uten også å være ikt-poltikker. 

Ikt-Norge-lederen mener at det som er avgjørende nå er at vi ikke mister fart i overgangen til en ny regjering – men øker tempoet!

– Det ble laget mange strategier av den forrige regjeringen – men de fikk ikke ferdigstilt tiltak og ressurser for gjennomføring. Nå er det avgjørende at ny regjering raskt implementerer faktiske tiltak. Vi trenger ikke en ny runde med situasjonsbeskrivelser av hva vi har gjort, eller hva dagens situasjon er. Vi trenger handling og gjennomføring!

Ifølge Husby ligger det mange gode tanker i den nye regjeringsplattformen, men dette må nå raskest mulig konkretiseres i tiltak og budsjetter.

– Et (av mange) eksempel er «etablere et program for industri 4.0.» Bra – men verdiløst uten mer konkretisering, skriver Husby. Han har mer på hjertet:

– Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram og Næringsminister Jan Christian Vestre får nøkkelroller i å sørge for at mye av det som står i plattformen nå faktisk går fra ord til handling. Vi og våre medlemmer vil bidra med det vi kan for at de skal lykkes, så vil fremtiden vise om dette var en bedre måte å organisere dette på isteden for å legge alt under en egen it-minister.

Vil følge med på regjeringens faktiske gjennomføringsevne

It-politisk råd i DND konstaterer at den nye regjeringen velger å ikke opprettholde posten som digitaliseringsminister. 

– Hurdalsplattformen inneholder mange gode formuleringer om digitalisering innen forskjellige sektorer, og om tilrettelegging for deling av data og utnyttelse av dataene i en datadrevet økonomi. Dette må da skje innen de enkelte sektorene. Vi merker oss at regjeringen vil ha gjennomgang av lovverket for å identifisere og fjerne juridiske hindringer for datadeling, innovasjon og digitalisering. Da må en bygge ned mange barrierer mellom og innen siloene. Her kan de finne mange verdifulle innspill fra det forslaget som Dataforeningen og NorStella har utarbeidet: "Juridiske hindre for digitalisering", skriver advokat Arve Føyen, i en e-post til Computerworld, på vegne av It-politisk råd i DND. Han fortsetter:

– Siden regjeringen foreslår svært mange utredninger på ulike områder og foreskriver få konkrete tiltak, vil det bli ekstra interessant å følge nøye med på regjeringens faktiske gjennomføringsevne. En digitaliseringsminister kunne fått ansvar og myndighet både for rammebetingelser for ikt-bransjen, og for digitaliseringen og samordningen på tvers av siloene i offentlig forvaltning og overfor privat næringsliv. Det blir derfor avgjørende for gjennomføringsevnen om de sentrale departementene ledes på en måte som gjør at en oppnår målsettingene – uten egen digitaliseringsminister.