Forskjellig innstilling til KI om du har vært diskriminert eller ikke
Global forskning utført av en veldedighetsorganisasjon for sikkerhet i Storbritannia har synliggjort store hull i den tilliten danske, svenske og norske folk har til kunstig intelligens (KI),
I følge forskningen er dette basert på erfaringer med diskriminering og frykt for skjevheter.
Skandinaver mer positive
Statistikken kommer fra den siste rapporten fra Lloyds Register Foundation World Risk Poll, drevet av Gallup, med tittelen En digital verden: Oppfatninger om risiko fra KI og misbruk av personopplysninger. Dataene, som inneholder svar fra over 125.000 mennesker i 121 land, har avslørt at nesten to tredjedeler (65 prosent) av folk som bor i skandinaviske land tror at KI for det meste vil hjelpe mennesker i fremtiden. Disse tallene synker imidlertid når man spør de som har opplevd diskriminering på grunn av rase, hudfarge eller kjønn.
I Norge og Danmark, hvor holdningene til KI er blant de mest positive i verden, sa 26 prosent av de spurte som hadde opplevd diskriminering, at KI «stort sett vil skade» mennesker.
Samtidig var det bare 14 prosent av nordmennene og 15 prosent av danskene som ikke hadde erfart diskriminering som følte det på samme måte. Dette gapet er litt mindre i Sverige (21 prosent mot 11 prosent) – men fortsatt blant et av de største i verden.
Offentlig innsats
Rapporten bemerker myndighetenes innsats for å utvikle «pålitelig» KI, for eksempel Norges Nasjonale Strategi for Kunstig Intelligens – som inviterer til offentlig debatt om etisk bruk av KI for å adressere potensielle skjevheter.
– KI-teknologier er sjelden bevisst diskriminerende. Ikke desto mindre kan programmering på grunnlag av data som ikke representerer hele befolkningen ofte være kilde til alvorlige uønskede konsekvenser som i stor grad påvirker deler av befolkningen. World Risk Poll har vist omfanget av bekymring i disse samfunnene, sier Dr Sarah Cumbers, direktør for Bevis og Innsikt ved Lloyds Register Foundation i en pressemelding.
– Det som kan oppfattes som en designfeil – som at følsomheten til programvare for ansiktsanalyse blir påvirket av hudtone – er ofte et symptom på større inkluderingsproblemer og kan i stor grad bidra til negative oppfatninger om KI, sier Dr. Cumbers.
Et av de mest slående tilfellene av dette finnes i skandinaviske land.
Mye gjenstår
– Mens befolkningen som helhet føler seg optimistiske med tanke på KI – mer enn mye av resten av verden – viser svar fra de som har opplevd diskriminering en helt annen oppfatning som politikere ikke kan ignorere, mener Dr. Cumbers.
– Selv om vi applauderer noen av skrittene land som Norge allerede har tatt, er det fortsatt mye å gjøre for å bekjempe KI-skjevheter. Dette starter med inkludering av de mest berørte fra de tidligste mulige stadiene av design, men også med retningslinjer og praksis som gjør fordelene med disse teknologiene tilgjengelige for alle, avslutter hun.