Forsiktig optimisme
LEDER: At DNB vil kjøpe opp Sbanken kan bety mer norsk fintech-innovasjon.
Det vakte berettiget oppsikt da Skandiabanken startet opp i 2000. De lanserte seg som Norges første og den gang eneste rene nettbank for privatkunder. Ingen filialer, ingen kontorer og ingen direkte kontakt med sine egne kunder, var bankens ganske innovative ide. På det tidspunktet var webben bare seks-syv år gammel, Google bare et par år inn i sin drift, og kjente navn som Skype, Twitter, Youtube og Facebook var ennå ikke oppfunnet. Samme år som Skandiabanken ble lansert, sprakk også dotcom-boblen, så man kan trygt si at det var både innovativt og modig å komme på banen med ren nettbank.
Det er klart at i et nyoppstartet selskap, fullt av pågangsmot og nye ideer, har innovasjon og handlekraft adskillig bedre kår enn i store selskap med mer enn et århundre av historie sittende i veggene. I de 21 årene som har gått siden oppstarten, har opprinnelig svenskeide Skandiabanken blitt til den norske børsnoterte banken Sbanken, og banken har opplevd stor popularitet blant sine kunder. Banken har hatt klippekort på topplasseringer i omdømme- og popularitetskåringer. For eksempel har Norsk Kundebarometer, i regi av Handelshøyskolen BI, i 17 år på rad kåret Skandiabanken/Sbanken til landets mest populære bank.
Denne uka ble det kjent at storbanken DNB ønsker å kjøpe opp Sbanken for over 11 milliarder kroner. Tilbudet ble anbefalt aksjonærene av Sbanken-styret, men det er mye og langvarig prosess som gjenstår før det kan realiseres. Skal vi dømme etter kommentarfeltene siden nyheten kom, er ikke Sbanken-kundene spesielt begeistret for å havne i DNB. Vi vet at det er slik at de som støyer mest er de som synes best, og det er mange flere Sbanken-kunder enn de som har gått på nett for å klage. Men vi vet også at DNB befinner seg i motsatt ende av skalaen til omdømmemålerne; DNB har lenge slitt med kundetilfredsheten.
I tech-industrien er vi vel kjent med at aktører innen samme eller lignende markeder kjøper hverandre opp. Som regel handler det om at den største aktøren ønsker å kvitte seg med en brysom konkurrent i vekst. I mange tilfeller dreier det seg også om å få tilgang til teknologien oppkomlingen har utviklet, som kan bli en konkurranseutfordring på lenger sikt. Vi tror likevel at bakgrunnen for DNB-budet er mer mundane kroner og ører. DNB har mistet markedsandeler på boliglån i mange år, og å kjøpe opp Sbanken vil øke DNBs markedsandel her fra 24 til 27 prosent.
Norge trenger en vital og innovativ fintech-bransje, som kan by internasjonale aktører reell konkurranse. Sbanken har haltet litt de siste par årene, og det er nok ikke sikkert at det har vært all verdens overskudd til videre nyutvikling der i gården. Samtidig vet vi jo at DNB faktisk har klart å drive fram innovasjon i moderne tid – det viser Vipps-suksessen. Sett i det lyset kan det tenkes at teknologene og innovatørene i både DNB og Sbanken kan bli enda flinkere om de blir satt sammen. Vi er glade for at norske (fin)techmiljøer fortsatt skal være på norske hender, og ser med forsiktig optimisme på oppkjøpsplanene.