AMS til 2,8 millioner kunder

NVE, Norges vassdrags og energidirektorat, er premissgiver. Alle bo og arbeidssteder med et forbruk på mer enn 2.000 kWh i året skal rapportere strømforbruket automatisk. 2,8 millioner kunder skal i 2019 ha strømmålere med automatisk avregning.

Helst vil energibørsen ha rapportering hver time, siden strøm kjøpes hver time. Det er penger å spare på å kunne anslå behovet de neste timene.

Energiforsyning

For det handler om fremtidens energiforsyning, ofte kalt smartgrid, hvor strømnettet er dimensjonert riktig for bruken. Det krever målepunkter i form av automatiske målesystemer, AMS, dataoverføring, store databaser og analyse av det store volumet av strømdata.

Kundene vil få rapporter om utviklingen av strømforbruket. Det vil kunne bidra til endret forbruk av energi, men så lenge strømprisene er lave, er det nærmest bare konkurranse som får kundene interessert.

Det er avanserte app-er som skaper forventninger, for uten tilbakemelding vil det være vanskelig å endre bruksmønster på strømforbruk og vanskelig å innføre nye avanserte tjenester.

- Ved å se forbruket i forhold til snittet av de andre i samme postnummer, utfordres konkurranseinstinktet, sier Morten Sjaamo, prosjektleder for AMS i Ringeriks-Kraft Nett.

Der er det utviklet en egen app som gir kundene all mulig informasjon om utviklingen av strømforbruket.

Ringeriks-Kraft Nett er først ferdig med AMS i Norge. De fleste av de 130 nettselskapene har knapt begynt. De første installasjonene er gjort og det høstes erfaring, for overføringen av data krever kompetanse, hos nettselskapene og hos de mange installatørene.

- Vi begynte å rulle ut AMS i 2012. Vi har benyttet egne montører i konkurranse med andre montasjeselskaper som sammen med Kamstrup har sørget for installasjonen. Vi hadde opptil hundre målebytter om dagen fordelt på ti montører. Siden vi var tidlig ute klarte vi å oppnå gunstige priser, forklarer Morten Sjaamo.

Mange aktører

Det er mange aktører på markedet for mye handler om datakommunikasjon, programvare, lagring og analyse. Nevnes kan Eltel, Enoro, Esmart, Lyse, Powel og Siemens.

Eltel skal installere over 800.000 smarte strømmålere hos kundene til Hafslund og Skagerak nett. Enoro skal tilby avanserte strømmålingstjenester i Europa. Firmaet har et godt kundeinformasjonssystem.

Powel har utviklet avansert programvare for energibransjen i mange år. Tilsvarende har Esmart som med sitt administrasjonssystem holder oversikt over alle de smarte strømmålerne. Også Esmart har internasjonale ambisjoner. På Microsofts utviklerkonferanse Build fikk Esmart vist sin programvareløsning.

Lyse har store ambisjoner hvor AMS er et startgrunnlag for mer avanserte tjenester til kundene. De samarbeider med finske Aidon på strømmålere.

- Vi er på vei mot lavutslippssamfunnet, som er en sterk pådriver for endring. I Norge kan vi mye om kraft og eksporterer vår kunnskap til Europa. Enoro har 400 kunder i mer enn ti land. Kundeadferden i energibransjen er i sterk endring. Energiselskapene må tilpasse seg hurtig, sier Anders Lier, administrerende direktør i Enoro.

For det er energieffektivitet som er målet med installasjonen av smarte strømmålere. Enoro har deltatt i et prosjekt for bedre energieffektivitet i universitetsbygninger hvor resultatet ble en innsparing på 30 prosent, ti prosent bedre enn målet, ved bruk av Enoros administrasjonsprogramvare Generis.

Fått frekvenser

Hvordan dataoverføringen skal foregå er lite utprøvd. Sms og radio er to muligheter. Det finnes flere. Fjernavlesning ved hjelp av strøm og fastnettet er ikke nytt. Store virksomheter har hatt fjernavlesning i mange år.

Det er de 130 nettselskapene som skal samle inn dataene ved hjelp av nye strømmålere. Vi får nærmest 130 nye teleselskaper. For de etablerte teleselskapene gjør ingen innsats for å bidra til økt dekning eller overføring av dataene fra AMS.

Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, har bidratt med å stille frekvenser til disposisjon. Det gjelder tre bånd innen 169 MHz og tre frekvenser innen 444 MHz. I tillegg benyttes strømdata sendt via sms på mobilnett og fibernett.

Kostnadene er det få som har noen oversikt over. Det nærmeste er hva det vil koste å anskaffe nærmere tre millioner strømmålere. Kostnadene ved å skifte ut gamle strømmålere kan stipuleres, men at det kommer til å koste mange milliarder kroner å innføre AMS er det ingen tvil om. I følge Statnett vil det også bli besparelser. Selv har de anslått kostnadsreduksjon på inntil 400 millioner kroner per år.

Danske Kamstrup er en av de foretrukne leverandørene av nye strømmålere. Ringeriks-Kraft Nett valgte Kamstrup tidlig for å få startet prosessen med AMS. Kamstrup kan levere strømmålerne i to varianter, med Sim-kort for overføring via sms eller med en stor ekstern antenne for overføring via radio til konsentratorer.

Konsentratorer

Ringeriks-Kraft Nett har tatt i bruk 300 konsentratorer som mottar strømmålingene via overføringer på 444 MHz. Dataene blir overført selv uten kontakt med konsentratorene fordi målerne sender data til hverandre. De unngår dermed i et maskenettverk (mesh).

-- Data om strømforbruket sendes fra måler til måler. Vi har hatt inntil ti hopp for å komme til konsentratoren. Kommunikasjonen er kryptert, sier Morten Sjaamo.

Selv hytter i fjellområdene har fått AMS. Kun ett sted var det problemer.

-- I Strømsoddbygda måtte det benyttes en retningsbestemt antenne for å få kontakt. Det er det eneste området hvor det har vært tekniske utfordringer, forteller Morten Sjaamo.

Fra konsentratorene sendes data med GPRS fra Telenor til Elhub, Statnetts store målerdatabase. Men mange nettselskap har gått sammen om lokale målerdatabaser. Smarthub er et slikt samarbeid av ti nettselskaper i Møre og Romsdal.

De innsamlede dataene vil bli lagret på en rekke steder. Strømmåleren vil holde på alle timesavlesningene for en periode. Koblingspunkter vil lagre data fra alle sine målesystemer. Regionale databaser vil samle data fra samarbeidende strømselskaper og Statnett vil samle alle strømdataene i hele Norge.

Statnett og to av de store regionale partnerne på nettsamarbeid benytter alle teknologi fra Oracle i form av databasemaskiner for effektiv dataanalyse.

Dataene vil bli analysert hvor resultatene vil være grunnlaget for utvikling av strømnettet, både overføringsnettet, distribusjonsnettet og fordelingsnettet ut til forbruker.

-- I Finland har vi en Big Data løsning for 800.000 smarte strømmålere i bruk. Vi må skaffe oss innsikt om kundenes behov. Det gjelder å påvirke forbruket ved å utsette bruk av strømkrevende apparater, påpeker Anders Lier.

For kravet til bærekraftig vil stadig bli større. Det vil påvirke bruken av datamaskiner som mer og mer vil bli samlet i nettskyen i store datasentre. Disse vil sette nye krav til dimensjonering av nettet når kravene er 10 MW og doble strømforsyninger.

Borettslag vil helst ha én felles måler. Nettselskapene vil ha en måler for hver husstand. Troen på at energi vil bli spart er overdreven, men god informasjon om strømforbruket vil bevisstgjøre forbrukere. Tabber som glemt gulvvarme, vil bli ordnet opp i.

En av utfordringene for dimensjoneringen av strømnettet er mange flere energigivere enn tidligere som vindmøller og småkraftverk. Selv energieffektive boliger vil kunne eksportere kraft. Det forutsetter at strømnettet er dimensjonert for å transportere til bruker og motta fra bruker.

I dag er nettet dårlig dimensjonert for forbruksformål. Det er en arv fra tidligere tider da strøm først og fremst ble brukt til husholdningsbruk, men bare i mindre grad til oppvarming. I dag er det nye bruksområder som induksjon, opplading av elektriske biler og varmtvannstanker med øyeblikksoppvarming som skaper store øyeblikksutfordringer.