- Bygg datasenter for offentlig sektor

Naturgitte omstendigheter, kaldt klima og tilgang på fornybar energi, gjør Norge til et attraktivt land for å drive store datasentere.

Utviklingen innen høyhastighets bredbånd gjør at man er stadig mindre avhengig av hvor et slikt datasenter faktisk er. Stadig færre brukere trenger å bry seg så mye om hvor den fysiske it-infrastrukturen befinner seg, så lenge den er sikker, tilgjengelig og skallerbar.

Lefdal

Lefdal gruver utenfor Måløy er et slikt eksempel. Enorm plasskapasitet under sjøen i en nedlagt gruve kan romme et eller mange enorme datasentre. Med en av de mest miljøeffektive lokasjonene i Europa og stor tilgang på fornybar energi, er dette et meget aktuelt sted for enorme server- og lagringsfarmer. Tekniske analyser viser en potensiell energieffektivitet ingen har sett tidligere i Europa.

Det er gjort en imponerende jobb i å sikre et kommersielt budskap om lokalisering av dette datasenteret.

Men det som gjenstår er å beregne den kommersielle verdien av å konsollidere datasentere til et slikt sted. Det finnes hundrevis av datasentere bare i offentlig sektor. Disse er som spredte øyer, uten noen felles styring, administrasjon, eller fokus på kapasitetsutnyttelse. Fra en studie i USA (Technology CEO Councel) gikk det frem at man bare utnyttet 25 prosent av serverkapasitet i offentlig sektor. Og det er kanskje ingen grunn til å tro at denne prosenten er så forskjellig her i landet.

Reduserer kostnadene

Ved å øke utnyttelsesgradenkan det offentlige redusere kostnadene dramatisk. Når vi tenker på energibehov til strøm og kjøling, krav til fysisk plass, og investeringer i maskinvare, nettverk og annen infrastruktur, samt øvrige driftskostnader, er dette et område med stort potensial. For selv om vi er et mye mindre land, er det like mange ulike funksjoner som hver for seg har bygget sin it-infrastruktur og -systemer, uten å ha noen formening om mulighetene i et større bilde.

Til et slikt formål kan en gigantisk gruve utenfør Måløy kanskje gjøre nytten?

Klimaeffekten av dette ville vært positivt for Norge å være bekjent av. Et stort datasenter for offentlig sektor som er CO2-nøytralt? Dette er nesten som en annen "månelanding", bare uendelig mye enklere i praksis.

Økonomi og miljø

Og den økonomiske effekten av dette er antagelig betydelig. Samtidig med at kvaliteten på it-infrastruktur vil øke betraktelig, kan man omprioritere it-budsjettene fra basis infrastruktur til nye smarte løsninger. Da kan man ta ut enda større effekter på sikt. Slike områder innebærer å innføre felles standarder for informasjonsutvekskling, verktøy og applikasjoner på tvers av ulike etater. Det er et krav for å sikre smartere energi, smartere helse, smartere transport og andre smarte bruksområder som samfunnet er avhengig av. Banksektoren gjorde dette på 90-tallet, og vi har alle hatt glede av det siden.

Mulighetene er der, og det er mange aktører fra offentlig sektor, brukermiljøer, leverandører og universiteter som sikkert vil bidra. Dette kan alle tjene på, både økonomisk, miljømessig og for å sikre konkurransedyktige løsninger for brukerne i det offentlige. For å kunne gjøre dette må man ha en felles styring og koordinering av it-infrastruktur på tvers av offentlige etater. Spørsmålet er: Hvem er det som kan ta denne ballen og sikre gevinsten? Hva sier de øvrige kronikkskribentene?