Norge får ny Cern-sjanse

GENEVE/OSLO: Vi tapte datasenter-dansen forrige runde, men får snart sjansen til å igjen konkurrere om å få bli Cerns digitale tallknusernasjon.

Mange ble skuffet da Cern før sommeren 2012 vraket Norge, og alle dets mange muligheter som datasenternasjon, til fordel for Ungarn og Wigner-forskningsinstituttet i Budapest. Ikke bare var alle de ulike beilerne - etter hvert sju i tallet - fra den kommersielle, norske datasenterbransjen vonbrotne, mange i akademia var også nedbrutte. Ikke bare informatikere, også brorparten av norske fysikere reiv seg i håret så det smertet til roten mens de fordømte apatiske politikere.

Det var en kjærlighetstragedie som hentet fra Hollywood. Cern var i ferd med å vokse ut av egne datasentre, og hadde allerede med interesse snust på Norge som potensiell partnernasjon. Norske datasenter-gründere logret entusiastisk. Cern hadde vært den ultimate pilotkunden som for alvor ville satt Norge på det internasjonale datasenterkartet, sa folk. Dette ville føre til flere kontrakter. Så sikre var man på dette, at man til og med lot være ta parti med spesifikke datasenterløsninger. Samme hvem av oss som får Cern, bare noen får henne, sa folk, og la til «måtte den beste vinne».

Cern ville tilbake fått en grønn samvittighet, ettersom intet annet land kan matche vårt land på strøm og kjøling fra naturlige kilder. I tillegg er vi begavet med rimelige strømpriser, masse av plass, et passelig kjølig klima og en forholdsvis stabil krone og et stabilt politisk klima.

Også har vi litt penger på bok. Cern er ikke nemlig noe enormt overskuddsprosjekt, og satser gjerne på litt «goodwill» når det lar seg gjøre. I tillegg fantes det krav om saftige fiberlinjer for å ta unna all datatrafikken som oppstår når man forsøker ta rede på hva som skjedde etter «big bang».

Dejavu fra 1952

I 2010 skrev Computerworld at estimatene for finansieringshjelp lå på rundt 75 millioner i starten, kanskje mellom en halv og hel milliard over 3-6 år.

Og her startet noe av problemet som skulle stikke kjepper i hjulene senere, for det politiske lommebokansvaret falt mellom så mange departementer. Kunnskapsdepartementet, fornyingsdepartementet, næringsdepartementet, dels miljøvernsdepartementet og dels energidepartementet. Og ikke minst Samferdsel på fiber.

Rolf Skår, Norsk Data-gründer og Norges storkontraktør for Cern anno 1972, foreslo et interdepartementalt spleiselag.

Det tok tid før noen fra politisk hold tok ansvar, før det til slutt ble konkludert med at Fornyingsdepartementet skulle få en koordinerende rolle. Rundt mars 2011 var det møtevirksomhet mellom Cern og Norge, som Ikt-Norges Per Morten Hoff betraktet som «veldig spennende».

Likevel skulle det vise seg å være for lite innsats og for sent. Toget Hoff fryktet Norge skulle misse, forsvant fra perrongen. For når Cerns planer begynte å nærme seg utformingen av et konkret anbud, viste det seg at flere land ville melde sin interesse som friere. Deriblant Finland, Sverige, Spania og Polen.

Og til slutt, 8. mai 2012, var det altså et akademisk datasenter i Budapest som vant konkurransen om bruden. To 100 Gbit-linjer sikrer kommunikasjon med det andre sentrale datasenteret i Geneve. Geneve-senterets kapasitet er sprengt på 3,5 megawatt strøm og rundt 90.000 prosessorkjerner, Budapest gir for tiden rundt 2,5 megawatt ekstra og 20.000 ekstra kjerner - med planer om fordobling i 2015. Senteret åpnet 13. juni i år.

Nordmenn i miljøet er fortsatt hårsåre og frustrerte over at Norge, med staten i spissen, ikke utnyttet sjansen da den var der. Vitenskapelig forskningstalsmann for Cern, Jens Vigen, må, alvoret til tross, fnise litt av ironien i det hele. Det er nemlig ikke første gang politikerne bommer fullstendig på målstreken av en prestisjefylt kontrakt i Cern-regi.

- Cerns hovedkvarter kunne faktisk vært i Norge i stedet for Geneve. Da arbeidsutvalget i oppstartfasen lette etter plass, sendte de rundt brev. I et brev datert 22. juli i 1952 skriver Norge at vi er interessert i spørsmålet om Cern, men ikke kan ta stilling til det fordi politikerne er på ferie, forteller han.

- Så dessverre har historien en tendens til å gjenta seg.

Det er fiberen det skortet på, er hans primærteori.

- Alt lå til rette, men det var et problem med manglende høyhastighetsnett ut i distirktsnorge. Jeg håper det ikke blir for politisk å si at Norge burde stilt de nettverkene til posisjon.

Han er ikke i tvil om at Norge egentlig burde være en verdensledende datasenternasjon.

- Folk liker å putte penger i sveitsisk bank, på samme måte burde de like å ha data i norske datasentre.

Må være fiberklar

Nils Høimy fra it-avdelingen til Cern mener det ikke hadde vært all verdens innsats som trengtes fra den norske stat for å vinne den attraktive bruden.

- Hadde norske myndigheter sponset høyhastighets nett til distriktene, hadde dette gått til Norge. Cern kjøper inn varer og tjenester fra laveste tilbyder med tilfredsstillende tekniske «specs». De skal kjøpe inn fra land som er Cern-medlem, og da særlig landene som allerede er dårlig representert blant innkjøp, forklarer han.

- Norge er dårlig representert sånn sett, men det var Ungarn også, så da Ungarn stilte opp med dette tilbudet, tok Cern dem, selv om flere av mine kolleger hadde vært rundt i Norge og sett på installasjoner som imponerte dem.

Han mener derimot Norge kan få en ny mulighet, i tidligst 2016. Kontrakten til Wigner er til ut 2015 med mulighet for totalt fire års fornyelse.

- Om noen år er det ikke usannsynlig at det kan bli nye muligheter. Vi går i Cern ellers mot nettsky og virtualisering, og det blir mindre og mindre viktig hvor ting er fysisk lokalisert, påpeker han.

Han håper et adekvat fibernett i så fall er på plass.

- Det er viktig for fremtidig næringsutvikling. Vi kan ikke leve av olje i all evighet. I den norske langtidssatsningen for distriktene trengs næringsveier i form av høyhastighets nettverk, ikke minst for utdanningens skyld.

- Vi snakkes igjen

Sjef for forskning og vitenskapelig it ved Cern, Sergio Bertolucci, går ganske langt i å si at Norge kommer til å få en ny sjanse, men ber oss i så fall legge om strategien fra forrige runde.

- Da jeg begynte hos Cern i 2009 var det klart at vår datasenter var blitt for lite i forhold til hva det skal gjøre, primært fordi du ikke klarer å sette mer strøm på bygget, forteller han.

Datasenteret er bygget på 70-tallet og har blitt oppgradert fortløpende, til det i nyere tid har nådd sin maksgrense på 3,5 megawatt.

- Vi startet å snakke med Norge, som var ideelt med veldig effektiv produksjon av elektrisk energi.

Men som er organisasjon med 20 medlemsstater, måtte de også snakke med de andre medlemslandene, påpeker Bertolucci.

- Norge gjorde det veldig bra, bortsett fra at dere kanskje ikke brukte nok synergier mellom de ulike alternativene. Vi endte opp med 24 forslag fra ulike land, og noen av disse kom fra Norge - i stedet for å fronte én ved å høste synergier.

Derfor valgte de Ungarn, sier forskningssjefen, et alternativ som rent også hadde mange av tingene Cern så etter.

- Dette med Ungarn fungerer tilsynelatende bra for oss, men - dette er ikke det siste vi har hørt fra Norge, for vi kommer til å trenge mer. Om noen år vil problemstillingen dukke opp igjen, sier Bertolucci.

Da er det jo en potensielt fin slutt på Hollywood-historien at nybakt Samferdselsminister Ketil Solvik-OIsen i slutten av november i våre spalter understrekte at han ikke ville la Cern glippe igjen, om sjansen dukket opp på nytt.

- Vår intensjon er at om Cern kommer tilbake, skal vi være mye bedre forberedt, sa han, og tok langt på vei på seg ansvaret for at det kommer tilstrekkelig fiber dit det trengs.

- Det er mange aktører som kikker på muligheten for å utvikle datasenter, og da har vi ansvar for at infrastrukturen kommer på plass, sier Solvik-Olsen, selv om han poengterer at det er ønskelig å åpne lovboka oftere enn lommeboka for å få det til å skje.