Etteretningstjenesteloven trer i kraft over nyttår, men to kapitler uteblir
Regjeringen utsetter ikrafttredelse av e-lovens kapittel 7 og 8, som handler om tilrettelagt innhenting.
I juni ble den nye loven for Etterretningstjenesten vedtatt av Stortinget. Loven legger til rette for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne og sette E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen.
I en pressemelding tirsdag kommer det frem at den nye loven trer i kraft 1. januar 2021 som planlagt, men med unntak av kapittel 7 og 8. Disse kapitlene handler om tilrettelagt innhenting.
Årsaken er at regjeringen vil forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting i loven er utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Dermed blir det nå utført en analyse for å undersøke om det må gjøres justeringer i kapitlene før de trer i kraft.
- Vi er i gang med å analysere avgjørelsene for å se i hvilken utstrekning de har betydning for den norske etterretningstjenesteloven. Avgjørelsene i EU-domstolen knytter seg til britisk, fransk og belgisk lovgivning, som på flere punkter skiller seg fra den norske etterretningstjenesteloven. Den norske åpner ikke for generell og udifferensiert innsamling av kommunikasjonsdata, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
En alvorlig trussel
I pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet (FD) heter det at det foreligger en alvorlig og vedvarende trussel i det digitale rom som Norge som nasjon må kunne beskytte seg mot. Dette ligger til grunn for at regjeringen tidligere i vår la frem forslaget til den nye loven for Etterretningstjenesten.
Formålet med loven skal være å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Kapittel 7 og 8 i loven omhandler innføring av tilrettelagt innhenting, som blant annet går ut på innsamling av metadata i bulk for å kunne gjøre målrettede søk i slike data. Søk i metadatalageret må godkjennes av domstolen, heter det i meldingen.
Dersom analysen viser at det er behov for justeringer i det norske lovverket, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette varslet Forsvarsdepartementet om i lovproposisjonen om ny etterretningstjenestelov som ble lagt frem for Stortinget i april.
