Nå kan du planlegge boligutbyggelse fra sofaen
Oslo kommune innfører elektroniske løsninger for byggeprosjekter.
– Vi har til nå hatt en svært omfattende brukerveiledning på flere hundre sider. Denne har det vært krevende å finne frem i, sier finansbyråd Eirik Lae Solberg (H).
Oslo kommune innfører nå tre nye tjenester som skal hjelpe brukeren med å finne akkurat den informasjonen de trenger i ulike faser av en byggesøknad. Nå skal du kunne sitte hjemme i din egen stue og få svar på spørsmål om boligen din, uten å måtte oppsøke Plan- og bygningsetaten.
Elektronisk storsatsing
Oslo kommune gjør en satsing på et eget program for elektroniske tjenester, der det skal investeres 550 millioner kroner de neste fire årene. Målet er å levere tjenester til innbyggerne på en bedre måte enn det som gjøres i dag.
– Oslo er en by i sterk vekst. De siste fem årene har Oslos folketall vokst med i gjennomsnitt 12.000 personer per år, og byen har i dag ca. 650.000 innbyggere. Det forventes at befolkningen har vokst til over 800.000 i 2030, sier finansbyråden.
Han forklarer videre at en større befolkning trenger flere tjenester, og krever betydelige investeringer. Samtidig stiller en mer sammensatt befolkning krav til at kommunen løser oppgaver på nye måter.
– Økt bruk av it og digitale tjenester, slik som disse tre nye, er en viktig del av moderniseringen som skal til, sier Lae Solberg.
Tidsbesparende
Med de tre nye elektroniske tjenestene har Oslo kommune kommet enda et stykke på vei i digitaliseringsarbeidet. De nye tjenestene skal ifølge finansbyråden gjøre det enklere å sette i gang byggeprosjekter, og være tidsbesparende både for kunde og etat.
– Vi prioriterer nå tjenester fra Oslo Kemnerkontor, Næringsetaten og Plan- og bygningsetaten. Dette er områder som gir en rask positiv effekt for byens innbyggere og næringsliv, samtidig som saksbehandlingen til kommunen forenkles, sier Lae Solberg.
Fasadeendring
Rett før sommeren ble den første løsningen lansert.
"Fasadeendringsløsningen" skal hjelpe brukeren med å finne ut om det er nødvendig å søke for å sette inn ny dør, et nytt vindu, eller gjøre andre fasadeendringer.
Ifølge kommunen er det mange som sliter med å forstå reglene om søknadsplikt for fasadeendring, og mange kontakter Plan- og bygningsetaten med spørsmål om dette.
Der du før måtte lete fram mye informasjon og tolke et komplisert regelverk, skal du nå få den informasjonen som er relevant i ditt tilfelle, basert på hva og hvor du skal bygge.
Hva gjelder for eiendommen?
Ifølge Oslo kommune er kanskje den viktigste søketjenesten "Hva gjelder for eiendommen?". Her får man informasjon om eiendommen og planer i området. Denne tjenesten også er utgangspunktet for andre veiledningstjenester, som fasadeendring og nabovarsel.
Tjenesten skal gi informasjon om muligheter og begrensninger når man er i planleggingsfasen. Her skal man få svar på hvilke regler man må ta hensyn til når man skal bygge på en eiendom, og den skal vise en oversikt over størrelsen på eiendommen, samt kart, flyfoto, og planer som legger føringer for hva man kan gjøre.
Tjenesten skal også være verdifull for den som vurderer å kjøpe en bolig. Man kan for eksempel se tidligere byggesaker på eiendommen, og få oversikt over byggesaker som pågår og planlegges i området.
Nabovarsel
Skal man søke om å bygge noe på en eiendom er det som oftest nødvendig å varsle naboene på forhånd.
Om den nye elektroniske løsningen for nabovarsling vil sørge for færre nabofeider vites ikke, men den kan kanskje gjøre jobben litt lettere. I dag kjøper man en naboliste fra Plan- og bygningsetaten, og fyller ut diverse skjemaer til hver enkelt nabo.
Med den nye tjenesten kan man selv lage nabolisten ved å velge eiendommer i et kart, og man skal også kunne lage de nødvendige dokumentene ved å svare på noen spørsmål om det som skal bygges.
En enklere hverdag
Oslo er den første kommunen i landet som er ute med slike tjenester. Ifølge finansbyråden vil de nye elektroniske tjenestene gjøre prosessene enklere for brukerne.
– Brukeren veiledes gjennom søknadsprosessen fremfor et tradisjonelt skjema som de tidligere måtte fylle ut. På denne måten sikrer vi at informasjonen er komplett og sparer tid for brukeren. Løsningene involverer bruk av kartløsninger og informasjon som kommunen allerede har om de aktuelle eiendommene, forteller Lae Solberg.
Skal vi tro finansbyråden er dette bare en brøkdel av hva vi kan forvente oss av digitaliseringsarbeidet i Oslo kommune.
– Dette er bare begynnelsen på arbeidet med å tilby selvbetjeningsløsninger. I løpet av et- til to år skal det for eksempel være mulig å søke rammetillatelse for enebolig hjemmefra. I tillegg arbeider vi med å digitalisere hele byggesaksarkivet til Oslo kommune. På sikt betyr løsninger som disse at innbyggerne får raskere svar på sine henvendelser til kommunen og at saksbehandlerne får frigjort tid som de fremover kan bruke til å fortsette å levere gode tjenester til innbyggerne, sier han.
