Brukerkaos for offentlig eID
Regjeringens plan om elektronisk ID på nasjonalt ID-kort kan bli et mareritt for brukere og myndigheter.
Regjeringen skal i 2010 tilby alle nordmenn et nasjonalt ID-kort med en elektronisk ID (eID). Den elektroniske ID-en skal ha et høyt sikkerhetsnivå (nivå 4), som lagres på en smartbrikke på kortet. Med eID skal alle fra 13 år og oppover identifisere seg sikkert elektronisk, og bruke offentlige og private tjenester på nettet fra sin hjemme-pc.
Det innebærer én stor utfordring: For å kunne anvende kortet hjemme, må brukeren installere en smartkortleser i pc-en. Dette kan synes enkelt nok, men med en jungel av ulike datamaskiner, operativsystemer, nettlesere, smartkortlesere og drivere som finnes, blir bildet fort svært komplisert. I tillegg er nordmenns datakunnskaper svært varierende.
- Det er "ørten" forskjellige pc-er og operativsystem. Det blir vanskelig å installere, og hvis dette skal ut til hvermannsen, frykter jeg det blir et stort problem med så mange ulike kombinasjoner, sier Tor Hjalmar Johannessen ved Telenor Forskning og Innovasjon.
Johannessen har jobbet med elektronisk ID og tilhørende teknologier i en årrekke, og er anerkjent som en stor kapasitet på området. Han er skeptisk til regjeringens planer.
- Hvis dette skal ut i private hjem, ser jeg store problemer med løsningen, sier Johannessen.
Lite brukervennlig
Finland er blant foregangslandene når det gjelder elektronisk ID. Det betyr likevel ikke at landet har vært et forbilde. Finland begynte å utstede sin FinEID allerede i 1999, og fikk kvalifisert sertifikat i 2003, tilsvarende det Norge nå planlegger. Men satsingen har gått dårlig, som forklares ut i fra lav brukervennlighet og manglende tjenester.
|
UOVERSIKTLIG: På hjemmesidene til FinEID, den finske elektroniske ID-en, er det en komplisert tabell over flere operativsystem, og hvilke kortlesere som fungerer og ikke fungerer. Dette er kun et lite utdrag. |
På hjemmesidene til FinEID kan brukerne gå inn og lese om kortlesere og systemer som kan brukes. Det er en lang tabell som viser hvilke kortlesere som støttes i hvilke operativsystemer, og i hvilke versjoner (se bilde). Selv for en it-kyndig er det overveldende.
- I mitt hode blir det helt utopisk å tro at folk kan forholde seg til en smørbrødliste av maskinvare og drivere. Det blir forbeholdt den tekniske elite, sier Lillian Medby i Netlife Research, når hun ser den finske listen.
LES OGSÅ: Borgerlig eID-brems
Medby jobber til daglig som brukervennlighetsspesialist, og er styremedlem i Dataforeningens gruppe for brukervennlige it-systemer (BITS). Hun er oppgitt over en løsning som åpenbart vil være utilgjengelig for mange brukere.
- Det er en selvfølge at brukeren ikke skal forholde seg til en tabell som den finske. Løsningen må være enkel å bruke, sier Medby.
Det er det finske Folkeregisteret som har ansvaret for utstedelsen av FinEID. Utviklingsdirektør Jan Parpanen erkjenner at det er vanskelig med så uoversiktlige og ulike brukermiljøer.
- Det er mange ulike miljøer, og bruker man smartkort er det viktig å tilby programvare slik at man kan støtte så mange som mulig. Men det er så mange at det er vanskelig å støtte alt, sier Parpanen.
Kortleser-listen viser kun Windows opp til XP. Windows Vista, Mac OS X eller Linux er ikke med. FinEID har holdt på i ti år, og listen ble sist oppdatert i oktober 2006. Det illustrerer hvor enorm jobb det er å støtte alt.
Saken fortsetter. Les Fornyingsdepartementets egne vurderinger på neste side.
