- Kommunene skal med

Samme dag som Høyre hadde bedt fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys komme til Stortinget og forklare seg om den manglende satsingen på elektronisk ID, kom meldingen fra departementet: Statsråden vil gi alle nordmenn en offentlig elektronisk ID og skal opprette et samtrafikknav for å sikre offentlige tjenester på nettet.

Det var svært få representanter til stede under interpellasjonen, som i praksis er en utspørring av et regjeringsmedlem. Årsaken til det, som også ble nevnt av de få talerne, var at dette området er vanskelig.

Da Computerworld snakket med statsråd Heidi Grande Røys før interpellasjonen, understreket hun viktigheten av et samtrafikknav for kommunder og offentlige virksomheter, som har tjenester på nett som krever sikring.

- Alle offentlige etater må gå gjennom dette samtrafikknavet. Dette vil være et rammeverk og en veiledning til hvordan man kan få brukt det, sa Grande Røys.

LES OGSÅ: Nå kommer nasjonal eID

Det er fremdeles mye som er uklart rundt planene for eID og samtrafikknav, og departementet og DIFI skal nå sammen med andre aktører i det offentlige og private begynne å se hvordan dette best løses.

Skattedirektoratets løsning, som man bruker ved levering av skattekortet, skal være et utgangspunkt for den nasjonale elektroniske IDen på et middels sikkerhetsnivå, nivå 3. På sikt vil et høyt sikkerhetsnivå, nivå 4 eller Person-Høyt, komme sammen med borgerkortet.

- Vi håper å ha samtrafikknavet og elektronisk ID klar i løpet av året, sier Grande Røys, men legger til at det er vanskelig å være for bombastisk på tidspunktene i og med at det ennå er så lite som er klart.

I statsbudsjettet ble det satt av 20 millioner kroner til elektronisk ID og samtrafikknav. Mange har ment at det er alt for lite, men statsråden holder fast på at det vil være tilstrekkelig i første omgang.

LES OGSÅ: Ikke nok til eID

Forretningsmodellen er ennå usikker, men det skal ikke bli en økonomisk belastning for kommunene å ha tjenester med eID.

- Det vil nok bli innbyggerne som betaler for den elektroniske IDen, forteller Grande Røys.

Utrullingshastighet har også vært tatt opp flere ganger som et suksesskriterium for elektronisk ID, sammen med tjenestebygging. Statsråden vil gjøre begge tingene samtidig, men har ingen konkrete planer for utrullingen.

- Jeg vil ikke fokusere på antallet IDer. Jeg er mer opptatt av å få ut tjenester, slik at det igjen får folk til å skaffe seg en elektronisk ID. X-faktoren her er tjenester.

- Hva gjør du for å stimulere bygging av tjenester?

- Jeg tar møter med involverte parter og forteller at de bør få ut tjenester, og får oppdateringer hvordan arbeidene går, sier Grande Røys.

Stortingsrepresentant Trond Helleland (H), som for en måned siden hadde bedt statsråden forklare seg for Stortinget, spøkte innledningsvis i sin tale om tilfeldigheten av at en slik plan forelå akkurat den dagen da Grande Røys skulle redegjøre for arbeidet. Statsråden svarte like syrlig tilbake med at det er gjort endel før Helleland brakte det på bane.

LES OGSÅ: Svarer Stortinget om eID