Er dette nye Twitter?
Plattformen ser masseflukt etter at Musk tok roret og nye plattformer ser sitt snitt.
Etter at Elon Musk offisielt tok over Twitter har det vært fullstendig kaos. Toppledelse som må gå på dagen. Tusenvis av ansatte som har blitt sagt opp på bare dager, og ryktes å bli bedt komme tilbake. Mulige søksmål som resultat. Brukere som sier de ikke får poste fritt, slik som demokraten Alexandria Ocasio-Cortez, eller som får fjernet dele-knappen fra tweetene sine.
Annonsører som sier de setter pengebruk hos plattformen på pause frem til et mer stabilt eller riktig bilde av Musks Twitter trer frem. Musk som faktasjekkes på sin egen tweet av programmet Birdwatch. Eller det at Musk selv sier han skal navngi og kritisere annonsører som har satt pengebruken på pause.
Desentralisert alternativ
Det finnes ingen direkte alternativ til Twitter som gir samme valgmuligheter. Twitter-grunnlegger Jack Dorsey sier han jobber med en ny, desentralisert plattform – kalt BlueSky. Likevel er det særlig en plattform som peker seg ut blant de som kan bli en konkurrent: Mastodon.
Det sosiale nettverket sier de har over 655.000 brukere – og en svimlende 230.000 av disse har kommet den siste uken. Da er det enkelt å spekulere i at stormen rundt Twitter får brukerne inn på nye tanker – og plattformer. Men er det for godt til å være sant?
Servere kneler
Mastodon fungerer med servere der brukere kan publisere egne poster, toots. Mange av serverne sliter med den ekstreme etterspørselen og går som resultat ganske treigt.
Problemet med DMer spesielt er jo at man kan ende med at opplysninger som kan være farlige for deg kommer på avveie
Patricia Aas
Mastodon er ikke én plattform. Det er ikke en enhet slik som Twitter eller Facebook, og eies ikke av én person eller virksomhet. De ulike serverne linkes sammen og former et kollektivt nettverk, men det er ulike folk som står bak dem.
Dette er et såkalt desentralisert nettverk, og det er mange som liker Mastodon nettopp av denne grunn. Én person, slik som Elon Musk, kan aldri kuppe Mastodon i sin helhet. Og det gjør i teorien plattformen mer fri.
Likevel er det negative sider: dersom den ene personen eller organisasjonen som driver en server trekker seg – vel da har du ikke så mye du skulle sagt. Og eksperter peker på blant annet personvern-utfordringer.
Reagerer på meldingssystem
Patricia Aas, som er medgrunnlegger av Turtlesec og har lang fartstid i it-bransjen gjennom arbeid i Cisco, Opera og Vivaldi, har brukt Twitter til å kritisere Mastodon for mangler i deres direktemelding-system. Hun lufter også bekymringer om personvern til Computerworld.
— Ikke bruk DMs på Mastodon, skriver hen på Twitter (DMs er forkortelse av direkte meldinger, journ.anm).
Aas twitrer om at i hennes trusselmodell bekymrer hun seg for at noen hun har blokkert kan lese meldingene hennes ved uhell. Aas viser til en gjennomgang av kodingen som er brukt på Mastodon.
En direktemelding mellom flere personer fungerer slik at man kan tagge inn noen man vil prate med gjennom brukernavnet deres. Det betyr også at dersom du skriver feil navn eller tagger noen ved uhell, så vil de uansett få tilgang til alt som står skrevet i meldingsutvekslingen.
Konsekvenser for personvern
Siden en «direkte melding» er postet med samme API-kall som en offentlig melding på Mastodon, er det fort gjort å gjøre en privat melding offentlig med uhell. Det gjør også at klient-bugs kan ha fatale konsekvenser.
– Tenker du dette kan ha noen konsekvenser for personvern?
– Et problem jeg har er at jeg ikke vet hva det juridiske grunnlaget er for scenariet: Kjell som kjører en server under pulten på hjemmekontoret, sier Aas. Hun stiller spørsmålstegn ved hvem som er juridisk ansvarlig for personvern eller personopplysninger der.
– Problemet med DMer spesielt er jo at man kan ende med at opplysninger som kan være farlige for deg kommer på avveie gjennom et feature som oppfører seg helt vilt, påpeker hen.
Moderering kan bli problematisk
I tillegg er ikke et brukernavn «tatt» når noen har valgt å kalle seg noe. Nei, et enkelt brukernavn eksisterer like mange ganger som det gjør servere. Vil du for eksempel hete Computerworld, kan det være ulike brukere dersom noen på domenenavnet "Norge" og domenenavnet "USA" ønsker seg brukernavnet. Det kan gjøre at andre misbruker ditt navn eller virksomheten din sitt navn.
Litt i likhet med for eksempel inndelingen på Reddit, modereres Mastodon på server-basis. Regler er dermed ikke felles, men bestemmes av menneskene på en gitt server. Dersom en server misliker mengden bots eller hatprat på en annen server, kan de blokkere den totalt.
Dermed vil ikke brukerne på denne serveren se den blokkerte serveren eller innholdet der i det hele tatt. Eiere av en server kan slette innhold som er hatefullt eller ulovlig, men det garanterer ikke at det forsvinner overalt.
Blant annet Zoe Kleinmann hos BBC peker på at dette kan være et problem dersom Mastodon fortsetter å vokse på samme måten. Det gjenstår fortsatt å se om Musks Twitter fortsetter i samme kaotiske spor, og om Mastodon blir et fullverdig alternativ.