Havvind betyr enorme it-prosjekter

Det grønne skiftet betyr at installasjoner i Nordsjøen vil representere helt nye energikilder. I havområdene som tidligere representerte en gigantisk inntektsstrøm i form av karbonbasert energiproduksjon, legges det nå ut konsesjoner for etablering av enorme havvindinstallasjoner som skal produsere helt grønn energi.

I 2019 ga Enova tilsagn på 2,3 milliarder kroner til det flytende havvindprosjektet Hywind Tampen, og i juni 2020 åpnet regjeringen for havvind på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. I forbindelse med denne konsesjonsrunden har regjeringen sendt en ny tildelingsprosess på høring, med høringsfrist omtrent når dette magasinet går i trykken. Bortsett fra generell vindkraftmotstand og et ønske om at tildelingsprosessen skal være generisk og ikke spesifikt rettet mot havvind, slik at også andre energiformer som sol og bølgekraft skal omfattes, de eneste kritiske røstene.

Havvindprosjektene er enorme, og mye av det som skal utvikles er aldri gjort før, og kampen og posisjoneringen i forkant av tildelingene er i full gang. Tradisjonelle konstellasjoner jobber på spreng for å posisjonere seg, men det etableres også helt nye. Et eksempel er Norwegian Offshore Wind Cluster, som sikter mot å bli en verdensledende leverandørklynge for havvind, med mer enn tre hunder medlemmer, inkludert selskap som Equinor, Aker Solutions og Kværner. Gjennom samarbeid og teknologiutvikling er håpet av norsk teknologi skal spille en rolle også internasjonalt innenfor havvind.

Tradisjonelt har norsk industri vært gode på å lage klynger der medlemmene spiller hverandre sterke på teknologiutvikling. Derfor ligger mye til rette for at vi kan klare det også innenfor havvind. Dette blir sannsynligvis et av de mest spennende temaene når hele bransjen møtes under årets Energyworld-konferanse, som åpnes av olje- og energiminister Tina Bru i Stavanger 16. september.

Ny teknologi

Fra et it-perspektiv er driftsfasen kanskje den mest omfattende og spennende delen av havvindprosjektene. I motsetning til en tradisjonell offshore-installasjon, der produksjonen er konsentrert rundt et fåtall brønner med ekstreme krav til oppetid, handler havvind i stor grad om å kontinuerlig optimalisere og vedlikeholde et stort antall møller. Hver for seg produserer møllene enkeltvis en mindre andel av energien på feltet, og de står i et svært tøft og utsatt miljø som det kan være krevende å sende teknikere til. Det hele blir en logistikk-operasjon, der lønnsomhet, sikkerhet og totaløkonomi bare er noen av variablene.

En vindmøllepark har svært mange parametere. Alt fra plassering av den enkelte mølla, til kontinuerlig overvåking og ikke minst vedlikehold. Møllene leverer kontinuerlig sensor- og tilstandsdata, gjennom dedikerte mobilnettverk på installasjonene.

- Det er mange enheter som skal plasseres i forhold til hverandre. I en park vil det være innbyrdes forskjell mellom de enkelte vindmøllene, de som står i randsonen kan skjerme for de som står lenger inne, sier enhetsleder Johannes Stavland, i Bouvet.

- Man kan samle inn informasjon for hele parken slik at man kan se på den som en helhet, sier han.

Bouvet er bare et av it-selskapene i leverandørindustrien som lager løsninger som adresserer utfordringene i det tøffe miljøet offshore, og samarbeider med Equinor om havvindprosjekter.

- Når vindmøllene er plassert, kan man justere vinkling på bladene og hvordan det kan optimaliseres. Du kan ha fast vind, og det kan komme i kast, forholdene i randsonen kan være forskjellige fra lengre inn, sier Stavland.

Planlegging av aktiviteter

Bladene på vindmøllene står i et svært utsatt miljø. Selv små skader på bladene kan redusere kraftproduksjonen ganske mye, derfor er det viktig å vite tilstanden til møllene til enhver tid, og eventuelt sette møller inaktive i påvente av vedlikehold. I motsetning til en olje- eller gassinstallasjon er det ikke kritisk at en enkeltmølle står. Det er viktigere å hindre følgefeil eller større problemer i forbindelse med slitasje eller andre problemer.

Logistikken og planlegging av operasjonene med å sende teknikere ut til installasjonene for å utføre vedlikehold er viktig for å sikre lønnsom drift av installasjonene. I tillegg til tekniske forhold, må ytre forhold, som vær, også hensyntas. Teknikere som skal vedlikeholde møllene kommer ut med skip som legger til på møllene, noe som stiller krav til værforhold. Ikke bare for å bringe dem ut til plattformen, men dersom en visuell inspeksjon av bladene skal utføres av en drone, stiller det også krav til vær.

Et annet aspekt er sikkerhet og helse dersom teknikere skal opp i møllene, og kanskje ut på bladene for å utføre vedlikeholdet. Dersom noe skulle skje, er man avhengig av at helsepersonell kan konsulteres digitalt med videostøtte gjennom smartbriller, noe som stiller krav til opplæring, utstyr som må være med, og ikke minst nettverket som dekker installasjonen.

På Utsira Nord er det snakk om 600 møller, så hva som skal adresseres, og i hvilken rekkefølge, er et enormt puslespill med svært mange faktorer.

- It er muliggjøreren her. Det blir et digitalt økosystem på tvers av mange industrier som gir mulighet til å sammenstille og se på informasjon og å samle nok data til at systemene kan gjøre beslutninger selv, sier Stavland.

Intelligente digitale tvillinger

Bruk av kunstig intelligens og digitale tvillinger vil spille en viktig rolle i havvindprosjektene. Det gir mulighet til å analysere data og simulere effekt av tiltak for å finne optimal drift av anleggene. Resultatene fra inspeksjonene tolkes av kunstig intelligens for å se på avvik fra forventninger, som strukturendringer eller rust. Her må det trekkes på erfaringer fra ole og gass som kan overføres til vindindustrien, for å sammenstille data komme med forslag og på sikt automatisere at tiltak treffes.

Dette er it-prosjekter som ikke stopper når leveransen er gjort, men som vil fortsette og stadig utvikles videre også etter at feltene er satt i drift. Sånn sett er havvind et godt eksempel på den sentrale rollen it spiller for det grønne skiftet, og hvilken mulighet teknologien spiller for å sette Norge på kartet i leverandørindustrien, også internasjonalt.