- Opphavsrett på API vil kvele innovasjonen

Utviklermiljøet har spurt høyesterett i USA om å reversere en ankedomstolsbeslutning om at Java API-er, de spesifikasjonene som lar programmer kommunisere med hverandre, kan beskyttes av opphavsrett.

I en disputt mellom Oracle og Google hevder 77 utviklerne at fribruken av applikasjonens programmeringsgrensesnitt har vært rutinepreget og essensielt i dataindustrien siden dens begynnelse, og basert på en "naturlig antakelse" om at API-er og andre grensesnitt ikke var beskyttet av opphavsrett.

Nettpersonligheter

Forskerne inkluderer fem Turing Award-vinnere, fire National Medal of Technology-vinnere, og et antall medlemmer av the Association for Computing Machinery, IEEE og American Academy of Arts and Sciences, ifølge den digitale rettighetsgruppen Electronic Frontier Foundation, som i forrige uke sendte inn saken på vegne av utviklerne.

Blant avsenderne er internettpioner og Googles internett-sjefsevangelist Vinton «Vint» Cerf, samt Ken Thompson, med-designer av operativsystemet Unix.

Oracle anklager Google for å krenke opphavsretten og patenter knyttet til Java i operativsystemet deres, Android. Google ble spesifikt anklaget for å ha kopiert strukturen og organiseringen i programmeringsgrensesnittet til Java, delvis for å gjøre det enklere for utviklere som er kjent med Java å skrive programmer til mobiloperativsystemet.

Dommer William Alsup fra retten i the Northern District of California dømte i 2012 i Googles favør da det ble bestemt at API-ene ikke var opphavsrettsbeskyttede.

Ny dom

En amerikansk domstol dømte dette året at Java API-pakkene likevel kunne beskyttes av opphavsrett, og spurte tingretten om de kunne avgjøre hvorvidt Googles bruk kunne defineres som "fair use" (et opphavsrettslig prinsipp i amerikansk lovgivning som sier at selv om noe er opphavsrettslig beskyttet kan det likevel brukes uten tillatelse fra innehaveren av opphavsretten i bestemte situasjoner).

Google har spurt høyesterett i USA om å vurdere avgjørelsen til den siste dommen, en avgjørelse som ifølge utviklerne har store implikasjoner for normal praksis i utviklingen av programvare.

"Når utviklere fritt kan reimplementere eller omprogrammere en API uten å pådra seg kostbare lisensutgifter eller risikere søksmål, kan de utvikle kompatibel programvare som brukergrensesnittets opprinnelige utviklere kanskje aldri hadde kunnet forestille seg eller hatt midler til å utvikle", står det i et utdrag fra saken deres.

Friheten til å reimplementere API-er hjelper også utviklere med å redde "foreldreløse" programmer eller data i systemer som ikke lenger er støttet av utviklerne sine, står det videre i brevet.

Utviklerne er enige med dommer Aslups dom som sier at en API er et system eller en metode for betjening som ikke kan beskyttes av opphavsrett under del 102 (b) i den amerikanske åndsverksloven som sier at "Opphavsrettsbeskyttelse kan på ingen måte strekkes til idé, prosedyre, prosess, system, metode for drift, konsept, prinsipp eller oppdagelse, uavhengig av måten den beskrives, forklares, illustreres eller legemliggjøres i slikt arbeid".

- Interessant problemstilling

Partner Arve Føyen i advokatfirmaet Føyen har jobbet mye med opphavsrett og it-juss i Norge. Han sier det saken illustrerer en interessant problemstilling.

Normalt kan nok API-er være forbundet med opphavsrett også i Norge. Spørsmålet er om det du har laget har "verkshøyde" og ikke bare er en triviell sammensetting av kode, sier Føyen.

Verkshøyde er et begrep innenfor opphavsretten som kreves for at det skal være det er mulig å oppnå beskyttelse etter åndsverkloven. I kravet ligger at verket må være noe ut over en rent triviell sammenstilling av data som ikke krever noen selvstendig og kreativ innsats.

- Med en gang du begynner å lage et dataprogram kan det som regel bli forbundet med opphavsrett. Jeg ser at kritikerne argumenterer med nettets natur og fordelene med åpenhet - det er en veldig god tanke, sier Arve Føyen og legger til:

- Men de typiske motstanderne som Oracle, Apple og Microsoft bruker titalls milliarder for å utvikle programvare og de vil gjerne ha pengene tilbake.

- Det er også slik i Norge at vi har en egen bestemmelse i åndsverkloven § 39i. Det fremgår der at det på visse vilkår og innen visse nærmere angitte rammer, sier fortsetter Føyen og siterer fra loven:

"? det er tillatt å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode og oversette kodens form når dette er en forutsetning for å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke mellom et selvstendig utviklet datamaskinprogram og andre programmer?"