Darwin ruler, OK?

Der står og går 45.000 luftavkjølte servere. De arbeider døgnet rundt med å løse kolossalt krevende matematiske nøtter. Resultatet de kommer frem til er uvesentlig, poenget er at den som finner løsningen først får sin belønning i kryptovalutaen bitcoin.

Konkurransen står mellom skarpskodde datasentraler rundt om i verden. Premien er 25 bitcoins. Hvor mye det er i norske kroner svinger fra dag til dag. Du har neppe hørt om denne digre datasentralen hvis du ikke leser The Economist. Spørsmålet er: Har dette noe å gjøre med det norske datasentralmarkedet?

Jeg spør fordi jeg har lest toppsaken i siste nummer av Computerworld der det står: "Microsoft, Apple og Google kommer til å feie norske datasenterkonkurrenter av banen, mener analyseselskapet Colo Datacentre Consulting". Tabloid sagt og tabloid tenkt. Halvparten av reportasjen er et intervju med analytiker Helge Skrivervik der han imøtegår Colos påstander. Han sier: "Det jeg er ute etter, er å arrestere den impliserte dødsdommen over datasenteret. Det er darwinisme i praksis. De dyktige, fleksible overlever, de tunge og trege dør." 1-0 til Helge, men la meg gå videre.

Datasentraler er som fabrikker å regne. De er sentraliserte it-miljøer som drifter og støtter mengder av datautstyr og nettutstyr på et godt sikret sted. De leverer alle nødvendige driftstjenester. Flere og flere av tjenestene er i ferd med å bli automatisert. Det finnes klar skalaøkonomi her, jo større fabrikk desto billigere enhetspriser. Det er dette som kalles industrialisering.

I følge Gartners magiske kvadrant finnes det 17 store datasentral-aktører i Europa. Lederne er kjente: IBM, Atos, HP, T-Systems, Fujitsu og CSC. Et tilsvarende antall India-baserte selskaper spiller foreløpig rollen som nisjeleverandører sammen med Steria og Unisys. Microsoft, Apple og Google er ikke der. Heller ikke Boden.

Hvorfor kommer jeg drassende med Boden da? For å illustrere poenget at spillet dreier seg om spesialisering. Boden-sentralen er tvers gjennom spesialisert for sin oppgave, til og med hardwaren er spesiallaget. Norsk og svensk it-industri skal understøtte de spesifikke norske og svenske behov. Ikke de internasjonale behov, de kan Google eller Microsoft (og ganske snart kineserne) ta seg av. Værsågod!

Skytjenester er beregnet på å dekke standardiserte behov med standardiserte løsninger. En sentral del av ideen med nettskyen er nettopp at store brukergrupper i prinsipp skal gjøre akkurat det samme. Da kan enhetskostnadene presses og presses. Det er fint til sitt bruk, men gir ikke konkurransefordeler.

Det vi skal være opptatt av er laget som ligger over datasentralen, det funksjonelle applikasjonslaget. Norske kunder skal ha flere gode, komplette løsninger å velge mellom. Hvor datasentraltjenestene blir produsert er uviktig (hvis vi ser bort fra lovmessige skranker), men kundene skal få tjenestene i én pakke – applikasjoner og drift i skjønn forening.

Gartner har presentert en modell som deler it-utviklingen de siste femti år i tre hovedfaser. Første fasen var it som håndverk. Den strakk seg frem til omtrent 1990. Annen fase var (og er) Internett-basert, industrialisert it der globale aktører som Google og Microsoft viser vei med moderne, fullautomatiserte sentraler. Forskjellen mellom håndverk og industri er blant annet at industri leverer bedre og billigere hvis man aksepterer ensretting og en viss infleksibilitet.

Men nå er fase 3 kommet i gang, den heter digitalisering. Nå blir it virkelig virksomhetskritisk. Alle bedrifter og etater vil bli berørt, mange bransjer vil bli snudd opp-ned. I denne fasen vil det være dumt å skille skarpt mellom utvikling, forvaltning og drift. Det hører til industrifasen.

Jeg tror på Darwin. De som vil være gode til å digitalisere må tilpasse seg og eliminere kløften mellom forretning og it. For en del av dem vil kjempefabrikkene til Microsoft og Google ikke egne seg. De må bli lette på foten. Derfor vil dyktige, velintegrerte leverandører overleve og trives. De som forstår og spesialiserer seg på nisjer i stadig endring.

En av de mest brukte strategiske modellene sier at nøkkelen til suksess i markedet er å velge én av tre "verdidisipliner": overlegne produkter, supereffektiv drift eller kundenærhet. Fokus på én, tilfredsstillende på de andre to gjør susen, påstår Treacy og Wiersema. For dem som satser på kundenærhet, kan en mindre, men velintegrert norsk tjenesteleverandør være det beste valget. En som behersker applikasjon, forvaltning, drift og support.

Markedet i Norge er ikke bare opptatt av billige datasentraltjenester. Det er minst like viktig med suverene profesjonelle tjenester der drift bare er en del. Nisjenes tid er slett ikke over - det gjelder å velge hvem man vil konkurrere mot.

hidas@online.no