Født og oppvokst i Telenor

Computerworld tas i mot av Berit Svendsens personlige assistent, Laila Ganz, i bygning J ved Telenors hovedkontor på Fornebu utenfor Oslo. Det er stille i lokalene til selskapet som har blitt det syvende største teleselskapet i verden. Fredag før pinse er en rolig dag.

Men plutselig høres en klukkende latter. Det er åpenbart at den nye lederen for Dataforeningen (DND) er i nærheten. Det er ikke bare det at hun snart er på vei til hytta på Hvaler som gjør henne i godt humør. I tillegg til tillitsvervet i DND har hun også nylig blitt administrerende direktør for Telenors datterselskap Conax. Conax er et knoppskudd fra Telenors forskningsvirksomhet.

- Teknologiledelse er tingen for meg, sier Berit Svendsen.

- Er Telenor fortsatt ledende på teknologi?

- Ja, men ikke nødvendigvis først ute. Telenor var tidlig ute med å kommersialisere gsm. Det kommer vi nok ikke til å gjøre en gang til. Det blir for dyrt å ligge helt i teten av den teknologiske utviklingen. Vi driver nå mer kommersielt.

- Hvorfor forskers det mindre enn før?

- Jeg vil si at vi får mer ut av forskningen nå, og forskjellen er at vi gjør utviklingen nærmere kunden. Vi er for små til å lede an og det er langt billigere å lære av de virkelig store teleopertørene, sier Svendsen.

Hele arbeidslivet i Telenor

Som barn ville Berit Svendsen bli flyvertinne. Hennes far mente imidlertid at hun burde finne noe mer jordnært. Da forslo Svendsen ingeniør, det ble bifalt, og turen gikk etter hvert til NTH (nå NTNU) hvor telematikkstudiet ble gjennomført. Da hadde det blitt slutten av 1980-tallett og arbeidsmarkedet var ikke det beste.

- Jeg hadde egentlig sett for meg en jobb i industrien, men det var tøffe tider for jobbsøkere. Og da det åpnet seg en mulighet i Televerkets forskningsinstitutt i 1988 tok jeg den, selv om jeg ikke akkurat så på meg selv som forsker.

Hun har likevel ikke angret. Hun traff etter hvert personer som John von Tetzchner og Håkon Wium Lie, som senere tok steget ut i den kommersielle verden med Opera Software. Nå skal hun selv jobbe med kommersialisering teknologi i Telenors datterselskap Conax, som må kunne defineres som et vekstselskap. Fra 2006 til 2007 doblet Svendsens nye arbeidsplass omsetningen til 467 millioner kroner. Det er penger i kryptere tv-sendinger verden over.

- Conax har aktiviteter i 70 land og er et godt eksempel kommersialisering av norsk teknologi. Dette er en jobb jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, sier Svendsen.

Karrieren i Telenor begynte som forsker, så ble hun leder for datatjenester og deretter direktør for samme avdeling. I 2005 ble hun konserndirektør og så sjef for fastnettet i Norge. Der var hun med på at tre milliarder kroner og 500 000 kunder forsvant ut av konsernet.

- Tiden som sjef for fastnettet var interessant. Men ikke akkurat noen vekstbransje, sier Svendsen og ler.

Svendsen ler rett og slett mye. Men hva synes kollegaene om noen som er så innmari blid i det åpne selskapet?

- Det er akkurat som rommet lyses opp når Berit kommer inn i lokalet. Det blir umiddelbart en god stemning, sier en dame som jobber i samme etasje som Svendsen.

Trives i vann

Kanskje er det den jevne svømmingen som setter Svendsen i så godt humør. Enten det er i sjøen ved hytta på Hvaler eller i en svømmehall - skal det være svømming minst tre dager i uken. Men de sportslige merittene ble satt i roing. Unge Svendsen tok sølv i det nordiske juniormesterskapet i 1979.

- Hvorfor har du blitt i Telenor så lenge?

- Her er det hele tiden noe nytt. Ingen ikt-bedrift i Norge kan tilby så mange spennende muligheter og jobbing, sier Svendsen.

Hun forteller en anekdote om en sønn som var med faren sin på loftet. Da han så en skrivemaskin fra Facit utbrøt han: "Se på den, en pc-med med innebygd skriver – det var smart!"

- Nå er det ingen som har hørt om Facit lenger. Men selskapet ble en gang kåret til tiårets selskap fordi de var på størst på kalkulatorer og skrivemaskiner. Så kom elektroniske produkter fra Japan. Historien illustrerer utfordringene til ledende selskaper.

For Telenor sitt vedkommende passer historien godt i forhold til fastnettet, hvor kundemassen smuldret bort og selskaper som Telio kom seilende inn fra sidelinjen med gode produkter for ip-telefoni.

- Vi var seine på banen med ip-telefoni. Vi lot konkurrentene vokse for mye før vi reagerte, sier Svendsen.

Stammespråk

- Hva er ambisjonene som ny styreleder i Dataforeningen?

- It er profesjon som trenger mer oppmerksomhet. Vi må skape bedre kjennskap til bransjen. I dag er det alt for mye stammespråk. It-bransjen er liksom litt byråkratisk og støvete. Det er viktig at vi finner gode rollemodeller som står frem og forteller hva de har gjort. Administrerende direktør Bjørn Kjos i Norwegian er en god rollemodell, mener Svendsen og fortsetter:

- Dessuten blir det viktig at vi lykkes med å tiltrekke oss de unge. I dag er det få som er med i de etablerte nettverkene.