Energiselskap istedenfor oljeselskap

– I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser frem mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden, sa Statoils konsernsjef Eldar Sætre i forbindelse med navneskiftet 15. mai 2018.

Equi inngår i ord som «equal», «equality» og «equilibrium» som henspiller på likhet, likeverd, likevekt og balanse. nor henviser til et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse.

Utnytte teknologi

Derfor skal Equinor utnytte teknologi til det ytterste, spesielt it-teknologi for forenkling, forbedring, innsikt, sikring og automatisering. Derfor inngår Equinor en partneravtale med Microsoft.

It har forandret Equinor. Før var det først og fremst for å støtte opp om alle arbeidsoppgavene som å forstå seismikk eller kjøre forretningssystemet. Nå er it blitt grunnlaget for en strategisk satsing. 600 it-ansatte gjør Equinor til et betydelig it-miljø. I tillegg sørger fagfolk fra en rekke it konsulentselskaper for å bidra med ekstra, nødvendig kompetanse.

– Nå må det være den beste tiden for både å lede og arbeide i en it-funksjon på grunn av alt det utrolig spennende som skjer. Vi er på en reise hvor it tidligere var ansett som nødvendig for å få hjulene gå rundt, til en funksjon som vil være kritisk for Equinors strategi og ambisjoner, sier Åshild Hanne Larsen, it-direktør i Equinor.

I tillegg til it-budsjettet skal det derfor benyttes to milliarder kroner for digitalisering frem til 2020. Dette skal benyttes for å akselerere innsatsen mot digitalisering av arbeidsplasser, avansert analyse samt fjernstyring og robotisering. Konsekvensen er et digitalt veikart med syv innsatsområder.

Områdene omfatter: 1. Digital sikkerhet, sikring og bærekraft, 2. Digitalisering av arbeidsplasser. 3. Analyse av undergrunnsdata. 4. Neste generasjon brønnleveranse. 5. Fremtidens felt. 6. Datadrevet drift. 7. Kommersiell innsikt.

Klima

Konsekvensen er klimatiltak. Konsekvensen er digitalisering for bedre forvaltning av virksomheten.

Klimatiltak jobbes det iherdig med. En av grunnene er at Equinor i 2016 sto for 17 prosent av Norges totale utslipp av karbondioksid. Innen 2020 planlegger Equinor å bruke 25 prosent av forskningsmidlene til nye energiløsninger og energieffektivisering.

Målet for den globale virksomheten er å redusere utslippene med 3 millioner tonn CO2 per år innen 2030. På norsk sokkel er reduksjonen allerede 1,2 millioner tonn CO2 som ifølge Equinor tilsvarer det årlige utslippet fra 600.000 personbiler.

På selskapets investordag i mai 2018 påpekte Equinor at neste generasjon olje- og gassportefølje vil ha en «CO2-intensitet» på 20 prosent av dagens nivå. Den gjennomsnittlige karbonintensiteten («CO2-intensitet, det vil si CO2-utslipp per produserte fat) forventes å være 8 Kilo per fat oljeekvivalent innen 2030 sammenlignet med dagens nivå på 17 kilo.

– Vår visjon er å forme energifremtiden. Vår ambisjon er å være industriledende på sikkerhet. Vi former vår portefølje for å levere høy verdiskapning med lavt karbonavtrykk med en materiell og lønnsom portefølje innen fornybar energi. Og vi utvikler oss som et bredt energiselskap. Bærekraft er fullt innarbeidet i Equinors strategi. Vi gjør tiltak for å utvikle virksomheten vår for å understøtte FNs bærekraftsmål og Paris-avtalen, sa Eldar Sætre i mai 2018 ifølge en pressemelding.

Pioner

– Aasta Hansteen er en pioner. Det er et helt unikt felt som nå starter opp, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, Prosjekter og Boring i Equinor i en melding fra selskapet.

17. desember 2018 gikk den første gassen til land gjennom en 482 kilometer rørledning til Nyhamna ved Molde. Rørledningen har mer kapasitet så Snefrid Nord som vil starte opp i slutten av året, vil bli tilkoblet.

Anslaget er rundt 56 milliarder kubikkmeter gass og 0,6 millioner kubikkmeter kondensat. Det tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalentern med en produksjon på anslagsvis 144.000 fat per dag. Gassen vil bidra til reduksjon av karbondioksid hos kundene i Europa, først og fremst i Storbritannia.

– Produksjonen fra Aasta Hansteen-feltet vil bidra til å sikre langsiktig norsk gasseksport. Med infrastruktur på plass blir det også mer attraktivt å lete rundt plattformen og langs rørledningen, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge i Equinor.

Derfor skjer det en veldig satsing på digitalisering som skal bidra til å øke produksjonen av olje og gass, anslått til mer enn 20 milliarder kroner innen 2025. Da gir innsatsen på to milliarder kroner god avkastning.

Redusert driftsstans, maksimal produksjon av olje og gass, økt produksjonspotensial og redusert utslipp av klimagass er mål for digitaliseringen.

Optimalisering

– Digitaliseringen har bidratt til optimalisering av drift og produksjon på grunn av tilstandsovervåkning, prosessanalyser og fjerning av flaskehalser. Equinor ser for seg at det vil være mulig å øke ressursuttaket av olje og gass med 20 milliarder kroner innen 2025, sa konserndirektør Arne Sigve Nylund i forbindelse med den offisielle åpningen av de to digitale støttesentrene på Sandsli utenfor Bergen.

Sentrene skal bidra til integrerte operasjoner og boring, punkt tre og fire på veikartet. Derfor har Equinor også startet opp et støttesenter i USA for oppfølging av selskapets 1.100 brønner på land.

Ved åpningen på Sandsli hadde allerede statsminister Erna Solberg testet hvordan samarbeid mellom støttesenteret og plattformen Gina Krog kunne foretas via fjernstyring.

Målet er at olje og gass på nye feltutbygginger skal foregå ved hjelp av ubemannede, robotiserte og fjernstyrte installasjoner. Operasjoner skal kunne gjennomføres med færre risikoutsatte arbeidssituasjoner.

– Det viktigste målet er å drive installasjonene våre sikkert og optimalt hver eneste dag samt kunne identifisere utfordringer og hindre stopp i driften før disse inntreffer, sier Kjetil Hove, direktør for driftsteknologi på norsk sokkel, ifølge Equinor.

Boresenteret skal bidra til å planlegge boreoperasjoner og bidra til at det blir hentet opp mer olje med reduserte kostnader. Foreløpig skal boreoperasjonene fortsatt styres fra plattformene.

– Vi satser mye på automatisert boring. Dette er en del av Equinors digitale veikart som har mange viktige prosjekter, sier Åshild Hanne Larsen.

Derfor ha Equinor inngått et samarbeid med Edrilling for bruk av programvare for overvåking av tilstandsdata fra boreoperasjonen slik at utfordringer kan oppdages tidlig. Hensikten er å forbedre boreoperasjonen basert på tilstanden i borehullet.

Målet er å utnytte digitalisering slik at behovet for mannskap kan reduseres på plattformene. Dermed spares kostnader 270 millioner kroner årlig ifølge Equinor.

Partnerskap

Et eget datasenter for tungregning i USA ble oppgradert i 2018. Hvordan det norske tungregnesenteret til Equinor skal videreutvikles er under planlegging. Et mulig scenarium er at det blir en tjeneste fra et skysenter.

– Vi bruker fortsatt tungregning aktivt. For bedre ytelse benytter vi grafiske prosessorer. Et nytt system ble satt i produksjon i oktober 2018 i USA, forteller Åshild Hanne Larsen.

Men for å få til økt grad av standardisering, økt sikkerhet og mulig kostnadsreduksjon inngikk Equinor et partnerskap med Microsoft om levering av skytjenester. Kravet var at det skulle være to datasentre i Norge.

Equinor skal bidra med energikunnskap for å gjøre Microsoft i stand til å levere mest mulig effektive tjenester. Microsoft skal bidra med teknologi og kompetanse for å akselerere Equinors it-utvikling.

– Den raske teknologiutviklingen skaper nye muligheter, og samarbeidet med Microsoft muliggjør vår digitale reise for levere sikrere og mer effektiv drift. Equinor har en ambisjon om å bli en digital leder innen vår industri, sier Åshild Hanne Larsen.

Et skydatasenter i Norge vil forenkle og fremskynde Equinors bruk av skyen, på grunn av nærhet og kort kommunikasjonsvei for data. Derfor vil to sentre som gjensidig støtter hverandre øke sikkerheten og sikringen av de verdifulle dataene.

Med ett senter i Oslo og ett i Stavanger, blir det kort avstand til Equinors hovedkvarter. Det er reaksjonstid, lav latens, på tilgang og analyse av data som har betydning. Microsoft garanterer at data ikke blir ødelagt.

Sikre dataene

– For oss er det «game over» om vi ikke kan sikre dataene. Med en stadig økende «Cyber-risiko» bruker vi stadig mer tid på sikkerhet. Vi ser en enorm økning på «IT Demand», forklarer Åshild Hanne Larsen.

For det folk betegner med it er bare et grunnlag for hva Equinor vil oppnå med sin digitalisering.

– It må være med på å realisere målene våre, påpeker Åshild Hanne Larsen.

Derfor satser Equinor på data-plattformen Omnia på Microsofts skytjeneste Azure.

Det strategiske samarbeidet mellom Microsoft og Equinor skal foregå i syv år ved en bruk og utviklingsavtale.

– Ved å utvide vårt langvarige samarbeid med Microsoft tilrettelegger vi for it-innovasjon. I tillegg til skytjenester vil det strategiske samarbeidet omfatte utvikling av neste generasjons it-arbeidsplass og mixed reality-løsninger, forklarer Åshild Hanne Larsen.

Samtidig har Equinor et prosjekt på gang med å modernisere forretningssystemet. I mange år har bedriften benyttet SAP R/3 tilpasset oljevirksomhetens behov. Nå jobbes det med neste generasjons system basert på S/4 Hana. Dette skal også tilpasses Equinors behov, så det vil ta tid før den endelige løsningen vil overta. Hvor forretningssystemet skal kjøre er ikke besluttet.

Opplæring

Det skjer mye opplæring av ansatte. Det utvikles nye app-er som skal kunne utnyttes på nettbrett, pc og smarttelefon.

– Vi har erfart at enkle taktiske virkemidler som det å utvikle interne apps kan ha stor effekt. Vi har utviklet en app som heter Please Fix it for å rapportere problemer, sier Åshild Hanne Larsen.

Den ansatte tar bilde og rapporterer til sentralt hold som får oversikt over feil som trengs rettet. Nytt er også at ansatte kan skrive reiseregningen på telefonen. Bilag vedlegges som et bilde.

– Vår app for reiseregning trekkes ofte frem av ansatte som det beste eksemplet av ansatte at digitalisering har verdi i hverdagen, hevder Åshild Hanne Larsen.

I forbindelse med skysatsingen bidrar Microsoft med skykompetanse samtidig som Equinor bidrar med industriell energikompetanse. Forutsetningen er sikker, pålitelig og kostnadseffektiv drift.

Derfor jobbes det aktivt med risikovurderinger, risk assesment.

– Vi har inngått en avtale med Equinor om å opprette to datasentre, ett i Stavanger-regionen, ett i Oslo. Som en viktig del av vår sikkerhetsstrategi avslører vi ikke hvor vi plasserer sentrene, sier Ole Tom Seierstad, sikkerhetssjef i Microsoft Norge.

Alle former for risiko jobbes det med, ikke bare fysisk, for data på avveie er utenkelig både for Equinor og Microsoft.

Initiativ

Fortsatt har Equinor eget tungregnesenter i Norge som kjører all den tunge spesialprogramvaren for å vurdere funnene, programvare fra eksempelvis Schlumberger med Eclipse og Petrell.

Om det fortsatt vil bli en satsing er ikke bestemt. Tungregningen kan gjøres i datasenteret til Microsoft hvis selskapene sammen finner hvordan det kan gjøre gunstig for begge parter.

Det foregår et initiativ i regi av the Open Group for å forsøke å standardisere mer på å lete, bore og produsere, Open Subsurface Data Universe (SDU). Iniativet oppfordrer til at det benyttes digitale standarder, nye digitale teknikker og beste olje-praksis for å håndtere de forretningsmessige og tekniske utfordringene relatert til undergrunnsdata.

Open SDU dataplattform vil sørge for, sikker, pålitelig, global og hurtig tilgang til alle undergrundsdata og akselerere bruken av nye digitale løsninger for bedre beslutninger.

Tilsvarende initiativ er gjort i samarbeid med Universitetet i Oslo hvor Sirius-prosjektet skal sørge for bedre datatilgang for de som driver med beslutninger.

– Jeg har vært mentor og fulgt opp en phd-student på Sirius i ett år. Jeg kommer tettere på forskningen og Sirius lærer om Equinors utfordringer, sier Åshild Hanne Larsen.

I tillegg driver Equinor egen forskning. Det har virksomheten gjort i mange år i Trondheim. Et eget initiativ er å forsøke å utnytte digital fremstilling under arbeidet i form av utvidet virkelighet (Augmented Reality).

I motsetning til virtuell virkelighet som benytter lukkede briller for å skape en virtuell tredimensjonal verden, utnytter utvidet virkelighet teknologi som lar deg oppfatte omgivelsene samtidig som du ser et tredimensjonalt bilde av arbeidsoppgaven. Det beste hjelpemiddelet er Microsoft Hololens som forskerne i Trondheim fikk skaffet seg før det var frigitt for å forske på mulighetene.

Forskerne bygget opp den kommende storplattformen Johan Sverdrup som en tredimensjonal digital modell. Denne ble projisert via Hololens slik at fagfolkene kunne inspisere den 42 meter høy og 54 meter brede plattformen for å finne feil og svakheter slik at disse kunne rettes før plattformen tas i bruk i fjerde kvartal 2019.