Nøkkelen til et smartere og mer effektivt offentlig Norge

Ikke minst vil teknologien forbedre og effektivisere det offentliges prosesser og dialog med landets innbyggere. Men da må den også brukes på en måte som både er fleksibel og skreddersydd for det offentliges behov.

Fakta er at generativ kunstig intelligens er begrenset brukt av det offentlige i vårt langstrakte land. Undersøkelsen IT i praksis viser at andelen offentlige virksomheter som har tatt i bruk KI er relativ lav. Men det er positive tegn på fremgang. Andelen som rapporterer at de i svært liten grad har tatt i bruk KI, har falt fra 55,4 prosent i 2021 til 35,5 prosent i 2023. Hvilket viser at interessen er økende, men at det fortsatt er en vei å gå.

Men hva skal egentlig til for å låse opp potensialet i det offentlige? Et svar er å bruke en fleksibel arkitektur, da det gjør det mulig å tilpasse KI-modeller til spesifikke formål. Hvilket er alfa og omega med tanke på det brede tjenestespekteret som omfavner alt fra helsevesenet til utdanningssektoren.

Et konkret eksempel er hvordan teknologien kan brukes til å analysere store mengder helsedata for å forbedre diagnostisering og behandling. Eller hvordan utdanningssektoren kan bruke det for å enklere møte enkeltelevers individuelle behov. En fleksibel tilnærming betyr at det offentlige kan velge mellom ulike modeller og treningsmetoder basert på konkrete og spesifikke behov. I praksis betyr det at man unngår «en løsning som passer alt», for å heller bygge løsninger som er tilpasset de faktiske utfordringene offentlig sektor står overfor.

En fleksibel arkitektur gjør det også enklere å implementere sikkerhetsfunksjoner og personvernstiltak som overholder de strenge kravene i Norge og Europa – som for eksempel GDPR. For er det en ting som er sikkert, så er det at offentlig sektor håndtere enorme mengder sensitiv informasjon, og som derfor gjør sikkerhet og personvern til noe av det viktigste ved bruk av generativ kunstig intelligens. Hvilket er avgjørende for å bygge tillit blant landets innbyggere som må være trygge på at deres data behandles med største forsiktighetet og i tråd med gjeldende lover og regler.

Utover de teknologiske utfordringene, står sektoren også overfor komplekse etiske utfordringer. Generativ kunstig intelligens kan produsere alt fra tekst og bilder til kode. Derfor er det også avgjørende at teknologien brukes på en etisk forsvarlig måte. I AWS legges for eksempel stor vekt på å integrere etiske retningslinjer i KI-arkitekturen. Det for å hindre misbruk, og sikre at teknologien brukes til samfunnets beste.

Men for å lykkes med generativ KI i det offentlige, må det satses på mer enn teknologi. Investering i opplæring og kompetanseutvikling er nødvendig for å sikre at ansatte både forstår mulighetene og utfordringene som følger. I tillegg til teknisk opplæring, kreves en dyp forståelse av de etiske implikasjonene.

Teknologien gir oss verktøyene til å skape skreddersydde løsninger som løser komplekse utfordringer. Men det er opp til oss å sikre at den brukes på en måte som gagner alle landets innbyggere. Her har det offentlige et ansvar i form av å ta en ledende rolle i utviklingen. Altså å sikre at den brukes ansvarlig, etisk og effektivt.