Gigantbot til Google. Og verre kan det bli

Det er Google Shopping, sammenligningstjenesten for nettpriser, som skal ha blitt foretrukket over konkurrentene i Google-søk etter priser for varer og tjenester.

Nekter forbrukerne innovasjon

Slike sammenligningstjenester tjener sine penger både på forskjellige andeler av salg som initieres fra deres sider, og fra salg av opplysninger om trender og kundeadferd basert på søk og profilering. Å komme høyest i en søketjeneste har dermed store økonomiske fordeler.

- Google-strategien for sin prissammenligningstjeneste var ikke basert på å lage et produkt som var bedre enn konkurrentene. I stedet misbrukte Google sin egen markedsdominans som søkemotor til å preferere og promotere sin egen pristjeneste i søkeresultater, og redusere betydningen av konkurrentenes resultater, skriver konkurransekommissær Margrethe Vestager i en pressemelding fra EU-kommisjonen.

- Det Google har gjort, er ulovlig etter konkurransereglene i EU. De har nektet andre selskaper å konkurrere på like fot i å lage bedre innhold og i produktinnovasjon. Viktigere enn dette er at Google dermed har nektet europeiske forbrukere ekte valgmuligheter i valg av tjenester og i innovasjon.

Vestager argumenterer deretter om grunnlaget i form av økt trafikk til Google-tjenesten de siste årene, og fall i trafikken til konkurrerende tjenester. Undersøkelsen til konkurransemyndighetene inkluderer hele EØS-området.

Deretter utmåles en bot på 2,43 milliarder euro.

Konkurransesaker i kø

Kommisæren understreker at denne bota ikke omhandler to andre saker EU-kommisjonen undersøker for brudd på konkurransereglene. Dermed kan reklametjenesten Adsense og mobiloperativsystemet Android fortsatt utløse konkurransesanksjoner fra EU.

Dersom ikke Google etterkommer påbud om å endre praksisen innen 90 dager, truer EU med dagsbøter på fem prosent av den daglige, gjennomsnittlige inntekten til Alphabet, eierselskapet til Google.

Alphabet hadde en årsomsetning på 89,5 milliarder dollar i 2016, eller 758 milliarder norske kroner. I snitt er dette drøyt to milliarder kroner dagen, og fem prosent er drøyt hundre millioner kroner.

Det er om lag det samme som den totale norske bevilgningen til tekniske fagskoler per år.

Google er uenige i Kommisjonens konklusjon og vurderer anke. En ankebehandling kan strekke seg over år før det settes endelig punktum.

Nøktern respons i bransjen

Dommen er ikke uventet i norske it-bransjen. Direktør for fornying og digitalisering i Abelia, Christine Korme, tar dommen til etterretning:

- Vi registrerer at Google er uenig med Kommisjonens konklusjon og vurderer å anke. Utover det er det vanskelig for oss å kommentere saken ytterligere, sier Korme til Computerworld. 

Boten slår den tidligere bøterekorden til en it-aktør fra EU. I 2009 fikk Intel 1,06 milliarder euro, cirka 11 milliarder kroner etter dagens kurs, i bot.

Dette sier Google

Selskapet har sendt ut en offentlig uttalelse:

"Når du handler på nett ønsker du finne produktene du er på jakt etter, raskt og enkelt. Og annonsører ønsker å promotere disse samme produktene. Det er derfor Google viser frem shopping-annonser, for å koble brukere med tusenvis av annonsører, store som små, på måter som er nyttig for begge parter. Vi er uenig i konklusjonen som ble presentert i dag. Vi vil gjennomgå og vurdere kommisjonens avgjørelse i detalj mens vi vurderer hvorvidt vi skal anke avgjørelsen, og vi ser frem til å fortsette å legge frem vår sak."

Google-direktør Ken Walker har også postet et blogginnlegg om saken.