Europas digitale fremtid
IT-JUSS: I strategien om Europas digitale fremtid tegner Europakommisjonen en visjon om et EU drevet av digitale løsninger, som setter folk først og som er sterkt forankret i europeiske verdier og EUs grunnleggende rettigheter.
Nylig fremla Europakommisjonen flere viktige dokumenter som beskriver EUs ambisjoner om et digitalt Europa. Dokumentene ble fremlagt som en del av Europas femårige digitale strategi med intensjon om å styrke Europas teknologiske suverenitet, samt å sikre at EU selv kan definere reglene og verdiene som skal være rådende i det digitale økosystemet.
Som en del av den digitale strategien fremhever Kommisjonen sine ideer om Europas digitale fremtid, samt en strategi for data. Kommisjonen beskriver et femårig politisk rammeverk, hvor utfordringene med digitaliseringen er påpekt, samtidig som det er klart at Kommisjonen, gjennom strategien, søker å gjøre EU til en ledende aktør i det digitale verdensbildet.
For å nå målsettingen, pekte Kommisjonen blant annet på at utfordringene med de store private internettplattformene må løses. I mangel på regulering har internettplattformene utviklet seg til å bli private premissgivere med makt til å bestemme hvem som skal gis tilgang til markedet og til informasjon. I sitt arbeid med å begrense en slik makt, har EU blant annet allerede vedtatt det svært omstridte digitalmarkedsdirektivet, som pålegger delingsplattformer å undersøke alt brukergenerert innhold før det lastes opp og deles på internett.
Det er ventet at Kommisjonens digitale strategi vil medføre ytterligere proaktiv regulering rettet mot plattformleverandørene, samtidig som ansvarsreglene i større grad skal harmoniseres. Kommisjonen løfter frem et åpent, demokratisk og bærekraftig digitalt samfunn som målet for den tiltenkte reguleringen. Det endelige regulatoriske resultatet skal være en del av den tidligere foreslåtte «Digital Services Act»-pakken som forventes å se dagens lys før utgangen av dette året.
For å realisere sine ideer om Europas digitale fremtid, tar Kommisjonen også sikte på å ferdigstille den pågående vurderingen av dagens konkurranserettsregler, samt å utgi en forbrukeragenda som skal sørge for at forbrukerne tar informerte valg og spiller en aktiv rolle i den digitale utviklingen. Som et forsøk på å nå sistnevnte målsetting, planlegger Kommisjonen å innføre en allment akseptert elektronisk identitet som skal gjøre det mulig for forbrukerne å kontrollere informasjon om seg selv og sin identitet på nett.
I Kommisjonens visjon om Europas digitale fremtid ligger også en strategi for data. Som en del av strategien har Kommisjonen til hensikt å opprette et indre marked for data, som skal gjøre EU mer konkurransedyktig på verdensbasis og muliggjøre innovasjon i både produkt- og tjenestesektoren. Ved å opprette flere tverrsektorielle felleseuropeiske datarom, skal Kommisjonen sikre fri flyt av data mellom næringsliv, forskning og offentlig forvaltning. På den måten vil mer data stilles til rådighet for bruk i samfunnet, samtidig som de som genererer dataene skal kunne beholde kontrollen.
Målet med det felleseuropeiske datarommet er å gi virksomheter i EU muligheten til å bygge videre på den grunnmuren som allerede ligger i det indre markedet. Hvorvidt det er behov for lovgivningstiltak i spørsmål som berører forholdet mellom aktørene, og for å gi insentiver til horisontal deling av data på tvers av sektorene skal undersøkes i løpet av perioden hvor arbeidet pågår.
Etter vår mening er det positivt at Kommisjonen søker å fremme en strategi for et digitalt Europa. Tiltakene fremstår som gode, veloverveide og fremtidsrettede. Samtidig gjenstår det å se hvorvidt eventuell lovgivning som blir til gjennom strategien evner å holde tritt med den teknologiske utviklingen, samtidig som den evner å legge til rette for innovasjon og gi insentiver for videre verdiskapning.