Norske bedrifter må snart forholde seg til CO2-toll
Den 1. oktober trer den såkalte Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) i kraft som grensejusteringsmekanisme for CO₂ i EU. Formålet er å kompensere for konkurranseulempene bedrifter i EU har på grunn av strenge klimakrav.
Dette kan påvirke norske handelspartnere av for eksempel tyske bedrifter, da en av tiltakene vil være å heve prisnivået for utslippsintensiv import fra tredjeland opp mot europeisk prisnivå.
Selv om Norge er del av EOØS, betegnes CBAM som toll og dermed er det ikke automatisk slikt at Norge direkte vil måtte økonomisk utjevne bruk av CO2 opp mot innkjøpsland. E24 skrev i august at UD mener Norge frivillig kan si ja til å innføre CBAM. I Sp-styrte Finansdepartementet vurderes løsningen, mens et ja uansett vil glede både LO og NHO.
– De konkrete konsekvensene av CBAM for tysk industri er uforutsigbare, men vi forventer en varig effekt på vareproduksjonen hos europeiske industribedrifter og utenlandske produsenter, sier Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer i en pressemelding.
I følge regjeringens egne skriv, vil mekanismen bidra til at verden når målene i Paris-avtalen ved å stimulere andre land til å redusere sine utslipp. Mekanismen skal være et supplement til EUs kvotesystem (EU-ETS).
Kompensere for spesifikke materialer
Det nye grensejusteringssystemet betyr at fra 2026 må bedrifter kompensere for forskjellen mellom CO₂-prisen i EU og det enkelte tredjelandet dersom de ønsker å importere enkelte varer fra utenfor EU.
Det er snakk om sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen til EUs tollunion. Mekanismen skal ikke omfatte varer med opprinnelse fra Island, Liechtenstein, Sveits og Norge.
– De sterkeste industrisektorene i Tyskland, nemlig bilindustri og maskinteknikk, er preget av råstoffintensive produksjonsprosesser. For eksempel står bilindustrien for 26 prosent av det tyske stålforbruket, mens maskinindustrien bruker 11 prosent, forteller Kern.
Overgangsfase
Tiden fra 1. oktober 2023 til 1. januar 2026 vil være en overgangsfase. I løpet av denne perioden skal CBAM innføres uten økonomiske konsekvenser. Hvert kvartal må de framlegge en rapport for EU-kommisjonen med en rekke opplysninger. Første melding skal sendes innen slutten av januar 2024.
Når overgangsfasen utløper i 2026, vil importører få enda flere forpliktelser, som å søke om et CBAM-sertifikat som «godkjent registrator», beregne direkte og indirekte utslipp av produktet som importeres til EU, levere en årlig CBAM-erklæring og kjøpe det nødvendige antallet CBAM-sertifikater fra den ansvarlige CBAM-myndigheten for å dekke de direkte og sannsynligvis også indirekte utslippene.
Innen utløpet av overgangsperioden vil Kommisjonen vurdere å utvide virkeområdet til andre varer, blant annet organiske forbindelser og polymerer. Import fra landene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) omfattes ikke av bestemmelsene.
