Nye EU-krav blir kniven på strupen for næringsliv og regioner

Finansministeren mener Norge har et godt utgangspunkt for å løse utfordringer knyttet til både klima og økonomi frem mot 2060, men fremdeles har ikke Regjeringen presentert en helhetlig plan for grønn omstilling som kan skape nye arbeidsplasser i by og på land.  

Vestland fylkeskommune er et unntak. I samarbeid med akademia og næringslivet har Statsministerens egen fylkeskommune utviklet et eget veikart for grønn omstilling basert på ulike fremtidsscenarioer for regionen. Ifølge klimakartet som ble lansert tidligere denne måneden, er Vestland alene om å ha kartlagt klimaambisjonene i alle sine kommuner.

Det er samtidig verdt å merke seg hva som skjer i Mo i Rana. Polarsirkelbyens Mo Industripark startet tidlig med mulighetsstudier og får igjen for investeringene. Freyr og Statkraft planlegger etablering av nye fabrikker i Mo i Rana, med positive ringvirkninger i form av grønne arbeidsplasser, innovasjon og globale eksportmuligheter for norsk teknologi.

Nå må flere næringsklynger, bedrifter, kommuner og fylkeskommuner øke tempoet. Hvis ikke vil norsk næringsliv få bakoversveis når EUs nye krav skyller over landet. Et styrket klimaregelverk, kvotesystem og nye kriterier i EUs taksonomi vil stille knallharde krav til bedrifter som må kunne dokumentere klimaavtrykket i hele verdikjeden. Mange norske bedrifter er dårlig forberedt og ligger flere tiår bak konkurrenter i andre land.

Hvis ikke vi tar tak nå, blir resultatet mangel på investorer, dyrere finansiering og svekket konkurransekraft. Hadde norske myndigheter stilt tøffere krav til næringslivet tidligere, ville bedriftene vært bedre rustet til å møte de nye kravene.   

Den norske velferdsmodellen er under press

Norsk økonomi står overfor store utfordringer. Etterdønningene av pandemien vil ha konsekvenser i mange år. Arbeidsledigheten stiger. Inntektene fra petroleumssektoren faller, og utbyggingen av fornybar energi krever store investeringer. Vi lever lenger, og den norske velferdsmodellen er under press. Handlingsrommet krymper, og vi må prioritere knallhardt.Det neste tiåret vil preges av den største omveltningen siden den industrielle revolusjon. Det skal investeres enorme summer i dekarbonisering av eksisterende industri, og utvikling av sirkulære modeller og kretsløp. Ressursene skal brukes smartere, og vi skal tenke nytt.

Vi trenger et krafttak som både inkluderer by og land, en kollektiv innsats som omfatter grønn omstilling i lokalsamfunn og regioner landet rundt.

Tenke globalt, handle lokalt

Det regjeringsoppnevnte utvalget «Norge mot 2025» har dokumentert at pandemien både har påført oss et verditap, men at denne perioden også har synliggjort muligheter, fleksibilitet og omstillingsevne. Koronakonsekvensene kan være et tilbakelagt stadium allerede i 2025, om vi prioriterer riktig.

Finansministeren har tittet i krystallkulen, men våger ikke å spå hva som blir morgendagens vekstindustrier. Hvorfor samarbeider ikke regjeringen med fylkeskommunene om å lage scenarioer for ulike landsdeler, i tett samarbeid med bedriftene og arbeidsmarkedsaktørene, kommunene, næringsklynger, forskningsmiljøer og akademia? Norge er et langstrakt land, og forutsetningene er forskjellige fra landsdel til landsdel. Uten dype mulighetsanalyser har hverken finansministeren eller regionene gode svar på hvilke næringer som bør stimuleres og hvilke kompetanseløft som må til.

Felles for hele landet er et økt behov for nettkapasitet og kraft – fortrinnsvis fornybar – for å understøtte nye satsinger, elektrifisere produksjon på land, og sikre et kraftnett som ikke kollapser. Og med det kommer behovet for økt nettkapasitet – noe som også vil bidra til at flere aktører etablerer seg i Norge. Også på dette området må myndighetene ta noen raske og omfattende beslutninger, om vi skal understøtte innovasjonskraft og unngå enda større forskjeller mellom folk og bedrifter i ulike deler av landet.

Tøff konkurranse om den grønne ledertrøya

Norge har høye ambisjoner som klimanasjon, men kampen om den grønne ledertrøya er blitt tøffere det siste året. Vi har kanskje verdens beste utgangspunkt for å lykkes, men det hjelper lite om vi ikke lager en helhetlig plan for grønn omstilling som både inkluderer by og land.

Om det er en ting pandemien har vist oss, så er det hvordan Norges utvikling er helt avhengig av hvordan det går ellers i verden. Europa er klar og rigger seg for en storstilt omstilling gjennom vekststrategien «EUs grønne giv,» og flere land har allerede posisjonert seg for å etablere unike konkurransefordeler innen grønne verdikjeder.  

Nedgangstider avler ofte nye tanker og allianser, og kanskje er det nettopp derfor Vestland så seg nødt til å lage en ny vekststrategi for å kompensere for bortfall av arbeidsplasser i petroleumsnæringen. Nå har Vestland bestemt seg for å bli Europas ledende region for innovasjon, forskning og utdanning knyttet til havnæringer og fornybar energiproduksjon. Intet mindre. Vestland har definert sju satsingsområder og knyttet disse til spesifikke bærekraftsmål. Arbeidet har styrket fellesskapet mellom myndigheter, næringsliv og akademia. Andre regioner burde se og lære.

Maria Helsengreen, partner hos EY og ansvarlig for EY prosjektet Vestlandscenarier