Sosial ansvarsfraskrivelse

Det var vanskelig å se TV-bildene fra Capitol Hill tidligere denne uken. Opprøret, beskrevet som sjokkerende, men langt fra overraskende, viste hvor sårbart demokratiet kan være, og hvor lettpåvirkelige vi mennesker er. Hendelsene i Washington ga assosiasjoner til tidligere tider og ellers land som sjelden rangerer spesielt høyt på demokrati-skalaen.

Stormingen av Capitol Hill er et testament på den enorme påvirkningskraften som ligger i samvittighetsløs bruk av sosiale medier. Det tok bare bare fem år fra Trump begynte sine tirader på Twitter, Facebook, Instagram, og diverse andre nettfora, før opprøret var et faktum i USAs hovedstad.

Facebook-gründer Mark Zuckerberg skal ha at han har tatt grep. Trump har blitt bannlyst fra Facebook, og også Twitter har slettet poster og markert hvilke meldinger som åpenbart strider mot en rimelig tolkning av sannheten og den virkelige verden. Det store spørsmålet er om det er nok, og om redaktøransvaret hos disse sosiale kjempene i det hele tatt er gjennomtenkt.

Det virker å være en umulig oppgave å ha full redaksjonell kontroll på en plattform som lar mange hundre millioner brukere uttrykke seg fritt. De fleste av oss står faktisk helt fritt til å spy ut konspirasjonsteorier, løgner og potensielt farlige ytringer. Sosiale medier er på en side et fantastisk verktøy for den generelle ytringsfriheten i verden, men de er også plattformer for ekstremister av både politisk og religiøs valør. 

Ytringsfriheten er ikke total. Trusler og ulike hatefulle ytringer er forbudt i de fleste land. Og private selskaper må selvsagt også få lov til å sette retningslinjer for hva som er innen- og utenfor på sine plattformer. I USA er det Section 230 som beskytter innehaveren av nettjenester fra søksmål på grunn av hva brukerne av tjenesten deler og sier. EFF (Electronic Frontier Foundation) betegner loven som kanskje den viktigste bestemmelsen for beskyttelse av ytringsfrihet på internett.

Facebook selv ønsker en enda tydeligere regulering av redaktøransvaret for sosiale medier og ba i 2020 om å bli behandlet som en mellomting mellom teleoperatør og avis, et ønske som på overflaten virker som en god ide, men som også kan sees som et enormt maktskifte i favør av Facebook.

Det er i hvert fall sikkert at disse diskusjonene kommer til å ta fart i lys av opptøyene på Capitol Hill. Det synes åpenbart at sosiale medier ikke kan toe sine hender med ytringsfrihet når vi ser konsekvensene det kan få. Det trengs lovgivning som legger er tydelig ansvar på slike plattformer, slik at de ikke å bli nyttige verktøy for de mørkeste kreftene i verden.

Om Facebook og Twitter kan klandres for opptøyene i Washington? Ja, det vil vi si.