Mye skjer, men vi trenger mer

Da Amazons Werner Vogels skulle dele sine teknologi-visjoner for 2024 nevnte han femtech som en av de viktigste trendene. Jeg håper han rett.

Kvinnehelse og femtech har historisk sett ikke vært bortskjemt på oppmerksomhet.

Lege, investor og gründer i Hadean Ventures, Ingrid Akay, kunne nylig fortelle meg at andelen midler som går til grunnforskning innen kvinnehelse fortsatt er lav. 

Innen venturekapital i Europa er 85 prosent av alle partnere menn. Det er en stor ulempe når studier viser at mannlige investorer investerer vesentlig mindre i kvinnelige gründere – enn det kvinnelige investorer gjør.

En ny rapport fra McKinsey viser at en kvinne i gjennomsnitt tilbringe ni år av livet med dårlig helse, mens en analyse gjort av det amerikanske helsetilsynet NIH i 2021 viser at finansieringen av forskning for kvinner ikke er i samsvar med sykdomsbyrden de opplever. 

En mindre analyse av kreftfinansiering viser at gynekologiske kreftformer, som livmorhalskreft, mottar langt mindre støtte enn andre kreftformer, til tross for alvorlighetsgraden. Det kan du lese mer om her.

Ifølge rapporten fra McKinsey kan bedre kvinnehelse fører til positive effekter for hele samfunnet, og i tillegg øke verdensøkonomien.

Vi trenger med andre ord flere kvinnelige investorer, og flere kvinnelige gründere.

Den norske dataforeningen kunne i dag fortelle om ett nytt initiativ. Med #doITgirl ønsker de å vise frem suksessfulle norske gründere, og på den måten inspirere flere kvinner til å velge en gründer-karriere. Jeg tror det er et smart grep.

Det går fremover

Med flere kvinnelige gründere vil vi høyst sannsynlig få flere tilbud innen femtech og kvinnehelseteknologi.

Det er for eksempel to kvinner; jordmoren Hege Hansen og gynekologen Stine Andreasen, som står bak kvinnehelseteknologi-selskapet Induvita.

Fortsatt benyttes det mannlig kateter for å sette i gang en fødsel. Ettersom kateteret ikke er beregnet på mengden væske som trengs for å sette i gang en fødsel, resulterer det ofte i lekkasje, noen ganger full sprekk. Løsningen er å teipe en bit av en plastikk-hanske til kvinnens lår. Det er verken praktisk eller særlig behagelig.

Det er også et faktum at mange fastleger og gynekologer fortsatt benytter et spekulum som ikke har forandret seg det fnugg siden det ble oppfunnet på 1850-tallet. Det er hardt, bråkete, kantete og kaldt – ikke spesielt behagelig, det heller. 

Med de nye produktene fra Induvita kan kvinner få tilbud om spekulum og induksjonskateter som er utviklet for og tilpasset til kvinnen, og som – tross omstendighetene – gir en bedre brukeropplevelse.

Det kommer stadig nye femtech-produkter på banen. Jeg satser på at strategien til DND virker. Kanskje noen kan bli inspirert til å lage mer, ved å se at det går an. Jeg vil derfor fortelle om noen av produktene som finnes der ute:

Embr Wave: Et armbånd som ved å stimulere nervene som registrerer temperatur, kan endre hvordan du opplever varme eller kulde. Kun ved hjelp av et lite trykk. Muligens et uvurderlig hjelpemiddel for kvinner i overgangsalderen. 

Elvie bekkenbunnstrener:  Et hjelpemiddel for å styrke bekkenbunnen etter graviditet og fødsel. Ved hjelp av en app hjelper bekkenbunnstreneren kvinnen med å gjøre knipeøvelser på en korrekt måte for å oppnå bedre kontroll over kjernestabilitet, blære og underliv.

Ekvi: Det norske teknologiselskapet har utviklet en app som skal hjelpe kvinner med endometriose med å forstå symptomene sine, og bli forstått av helsepersonell.

Removeaid: En norskutviklet enhet laget for å modernisere fjerning av p-stav.

Jeg ønsker meg flere femtech-produkter å skrive om, og håper derfor at flere gründere og investorer vil snuse litt på dette området. Det er tross alt et marked hvor det foreløpig er veldig lite konkurranse ...