FFI: Forsvaret står overfor en teknologisk revolusjon
En teknologibølge er i ferd med å skylle over det norske forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ønsker mer samarbeid med sivile teknologiutviklere.
– Det norske forsvaret står overfor en teknologisk revolusjon, sier forskningsdirektør Hanne Bjørk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.
Tilsvarende teknologibølger har allerede truffet energi-, bank- og finansbransjen, og nå er det samme i ferd med å skje i forsvarssektoren.
Men det er konserverende krefter i det norske krigsmateriellet, og man bruker det utstyret man er vant til. Skal en stridsvogn erstattes, så skjer det gjerne med en ny og dyrere modell fremfor å tenke helt nytt, påpeker hun.
–Men med den kostnadsspiralen vi har sett for de tradisjonelle kampsystemene som kampfly og ubåter, som bare blir dyrere og dyrere, så må vi på et eller annet tidspunkt bryte den spiralen. Dette er noe alle land i Nato er veldig oppmerksomme på.
Ubemannet og fjernstyrt
Teknologien utvikler seg i et heseblesende tempo. Og utviklingen blant sivile kommersielle aktører går nå raskere enn den har gjort tidligere, ifølge Bjørk.
De samarbeider med en rekke slike aktører for å kunne dra nytte av ny og banebrytende teknologi som kan brukes i krigføring. Og de ønsker samarbeid med enda flere.
– Når du skal videreutvikle Forsvarets innovasjonsevne og skaffe løsninger raskere som øker sikkerhet og beredskap, så må vi invitere flere nye, utradisjonelle aktører inn, sier hun.
Dette involverer ny og banebrytende teknologi med ubemannede kjøretøy og fjernstyrte hjelpemidler, noe som kan gjøre at soldater blir mindre utsatt for risiko i krig.
Soldatens beste venn?
Et eksempel på dette er robothunden Freke, som har fått navn etter en av Odins to ulver fra norrøn mytologi. I et halvannet år har FFI testet den. Teknologien, som er utviklet av Boston Dynamics, har vært på markedet en stund. Prislappen på én hund er drøyt en million kroner.
– Den er ganske enkel å styre. Det tar ikke mer enn ti minutter å få litt tak på hvordan man styrer den, sier FFI-forsker Tønnes Nygaard.
Han styrer hunden med en fjernkontroll som ligner noe man ville brukt til dataspill. Mellom to spaker er en videoskjerm med direktebilder fra et kamera på hundens hode.
Freke er ikke designet for å drepe. Formålet er snarere at den kan sikre områder før soldater går inn. Den er fleksibel og takler ulendt terreng godt.
– Jeg har ikke sett en eneste trapp den ikke klarer å gå opp, sier Nygaard.
Må bygge cybersikkerhet
Robothunden kan bli en del av det norske forsvaret, men det er ennå ikke besluttet hvorvidt Forsvaret skal gå til fullt innkjøp av disse. Jevnlig testes et bredt spekter av tilsvarende løsninger, inkludert ulike droner og større ubemannede kjøretøy som kan løse militære oppgaver i felt.
Det testes også mobile 3D-printere som kan produsere nye deler til våpen eller ødelagte kjøretøy. Norge har fire mikrosatellitter i verdensrommet som overvåker det norske farvannet og sikrer kommunikasjonen langs kysten. Det er planer om å sende opp enda flere.
Forsvarsmyndighetene har vært opptatt av å øke tilstedeværelsen og beredskapen i nord, og dette blir sentralt i jakten på nye, teknologiske hjelpemidler, påpeker Bjørk.
– Blir man ikke mer sårbar for cyberangrep og hacking når man blir mer teknologisk avhengig?
Når du skal videreutvikle Forsvarets innovasjonsevne og skaffe løsninger raskere som øker sikkerhet og beredskap, så må vi invitere flere nye, utradisjonelle aktører inn
– Jo, i utgangspunktet blir man jo det. Og det er jo derfor man snakker mye om dette med hvor sivilt dette kan være og når må man over på en slags militær standard, sier Bjørk, som legger til at man må ruste opp cybersikkerheten og legge inn de nødvendige sikkerhetsmekanismene for å være robuste mot slike angrep.
Krig i fremtiden
Det finnes fremtidsstudier om hvordan krigføring vil se ut om 20–30 år. Disse studiene bidrar til å løfte perspektivet og trekke Forsvaret i en mer teknologisk retning.
Men litt som overgangen fra olje og gass til fornybar energi, tar denne teknologiske revolusjonen tid, understreker Bjørk. Hun viser til den pågående krigen i Ukraina, hvor det i stor grad er tradisjonelt krigsutstyr som dominerer.
– Da er det mange som stiller seg spørsmålene: Har vi egentlig kommet så langt? Når kommer egentlig den nye teknologien til å ha en vesentlig betydning? Og det er jo ikke så lett å svare på, men den som sitter og venter lengst på gjerdet, den kommer i hvert fall ikke til å ha noe teknologisk overtak. Det er vel noe vi har lært både fra historien og fra andre sektorer, sier hun.
