Opp i skyene med flysimulator

For Thor Høgås startet flysimulator-interessen allerede i barndommen. Han har holdt på med flysimulator i 3 år. Det går ofte i Microsoft sin Flight simulator.

– Pappa hadde flysimulator på maskinen sin da jeg var yngre. Da jeg så at det var kommet en ny simulator, tenkte jeg litt «oi, dette er fortsatt en ting – det har jeg ikke vært borti på lenge». Jeg husket det fra jeg var yngre, men tenkte at nå er det kanskje annerledes. Jeg hoppet bare rett i det, forteller Thor.

– Det som er artig er de grunnleggende tingene og hvordan komplekse systemer i fly fungerer. Du får jo ikke g-kraftsfølelsen akkurat, men radionavigasjonen du holder på med er kanskje ikke så langt unna hvordan det fungerer i det virkelige liv, sier Thor.

Han liker å hoppe rett inn i det ukjente og spør gjerne, «hva er dette?» Slik finner han ut av hvordan ting fungerer på flyet.

– Det er gøy å lære nye ting om prosedyrer og navigasjon, samt systemdybden. Det er større forskjeller til det virkelige liv og virkelige fly, men det å leke og å lære er fellesnevneren.

Høyst dedikerte til hobbyen

I Fornborough i England bor det en flysimulator-entusiast som rett og slett har bygget om garasjen sin for å gjøre plass til simulator-interessen. Gary Oliver kjøpte en gammel cockpit som over 11 måneder ble integrert i det som tidligere var en garasje. Det vil si at gulvet og veggene i cockpiten måtte slipes for å passe hverandre.

Oliver satt opp tre prosjektorer som man ser dersom man sitter inne i cockpiten, der knappene fra det originale flyet har blitt programmert til å stemme overens med flysimulator-spill. Spillet blir prosjektert ut på veggene med prosjektor.

Han er ikke alene: et kjapt søk viser at det finnes flere entusiaster som regelrett bygger riggen for å sitte i en slags cockpit mens de simulerer flygninger. En pilot som testet ut flere av disse, gikk så langt som å si at ikke bare var simulatoren realistisk – den var bedre enn den offisielle fly-simulatoren til den spesifikke modellen.

– Man kan bruke ganske mye tid på en nisje hvis man liker det godt nok. Det å putte en flysimulator i garasjen sin er nok på et nivå over det å pusse opp en bil i garasjen sin. Det er mye enklere å kvitte seg med den bilen enn en hel flysimulator, påpeker Thor.

Godt miljø

– Hva er det du liker med fly-simulering?

– Jeg liker å lære. Miljøet som er knyttet til flysimulator-miljøet er veldig bra. Vatsim er et multispiller-nettverk, med simulert VHF-radio, der man kan fly sammen med andre. Det er jo mange som driver med dette, så det er hyggelig å spille sammen, mener Thor.

Spillerne gjør alt fra å fly småfly til å etterligne kommersielle flygninger med Sas eller Norwegian.

Når de spiller sammen er det også mulig å ha med folk som tar tårnkontroll. Det betyr at de simulerer flykontrollen som gjøres fra bakken, med koordinering av hvilke fly som tar av, når de tar av, og hvordan flyene er plassert i lufta. En slags leke-flygeleder.

– Man kan til og med gå gjennom treningsprogram for å lære hvordan man gjør det, forteller Thor.

Støtter veldedighet

Det finnes et stort miljø for flysimuleringsentusiaster. Foruten disse avtalene der deltakerne flyr sammen, arrangeres også regelmessige streams der man kan følge en "pilots" ferd med flyet rundt i verden. Ved flere anledninger har også flysimulator-miljøet kommet sammen for å støtte veldedighet. Med detaljerte kjøreplaner arrangeres det livestreams som går hver eneste time i døgnet, fordelt på forskjellige flygere. Der samler man inn penger til ulike veldedige formål.

En av disse initiativene er kalt Worldflight. De startet opp i 2001. Blant spillerne som flyr for veldedighet, er det mange tidligere piloter med. Blant formålene man har samlet penger til, er blant annet en veldedig organisasjon for flyambulanser, og en amerikansk organisasjon for selvmordsforebygging.

– Det er veldig hyggelig med det nivået av entusiasme som folk har på tvers av miljøet. Det er veldig fint at folk kommer sammen for å hjelpe andre, sier Thor.

Store krefter

– Hvorfor er det nyttig med flysimulering?

– Noen kan jo bli mer bekvemme i fly fordi de forstår bedre hvordan tingene fungerer. Så selv om man ikke kunne kontrollert et fly selv, så kan det føles tryggere å være om bord. Man kan verdsette litt mer hvor liten plass det er i lufta når ting flyr rundt i hundrevis av kilometer i timen.

Bare et småfly kan ha en landingshastighet på 55 knop, som tilsvarer rundt 100 kilometer i timen.

– Flyplasser er ganske stor del av infrastrukturen og en individuell flyplass, man tenker jo, hvorfor er rullebanen så lang? De er jo kjempesvære, må de være så store? Men hvis du kommer i et standard passasjerfly i Norge, avhengig av om det er SAS eller Norwegian, så er det landingshastighet på rundt 260 kilometer i timen. Du kommer ganske langt nedover den rullebanen, selv med bremsene. Svinging eller vindkast kan dytte flyet, og med 260 kilometer i timen kan jo det gi litt utslag, påpeker Thor.

– Man verdsetter realiteten av hva det skal til for å fly et fly, og det er spennende å lære om det.

Ikke det samme som fly

Det er også mulig å gå opp til en slags eksamen i flysimulering. Det finnes organisasjoner hos Vatsim, altså multispiller-nettverket, som har prøver som leder opp til ulike eksamener. De har alt fra eksamen i virtuelle småfly og leke-PPL, altså privatflysertifikat.

Thor har gått opp til en flygeleder-eksamen som tilbys i flysimulator-miljøet. Det er ikke en ekte test for flygeledere, men det er en kul måte å teste egen kunnskap. Det betyr selvsagt ikke at han kunne startet i jobben i morgen.

– Det krever en del og du får en eksamen med masse trafikk. Man må navigere trafikken på en trygg måte. Det betyr at du må ha nok rom mellom flyene og prioritere rekkefølgen når mange prater til deg på frekvensen. Feiler man på det, så blir det stryk og man må trene lenger for å prøve på nytt.

Man er fremdeles langt unna å være i det faktiske kontroll-tårnet. For de ekte flygelederne er det 3-4 ukers kurs i norske regler og bestemmelser, samt systemopplæring og metereologi. Dermed følger 12 måneders praktisk opplæring ved et kontrolltårn eller en kontrollsentral i Norge. Deretter kommer eksamen og sertifisering som flygeleder.

– Det er to helt forskjellige dimensjoner, sier Thor.

Uansett er det ingen tvil om at flysimulatorer er populært, og at miljøet rundt skaper mye moro for entusiastiske «flygere» – men de forblir nok på bakken.