Nettleserkrigene - da og nå

Det begynner å bli en stund siden de store «nettleser-krigene» nå. Det hele begynte på slutten av 90-tallet, da Microsoft bestemte seg for å utkonkurrere den daværende markedslederen Netscape Navigator. Netscape var et ganske lite selskap, som på det meste hadde omlag 80 prosent av nettlesermarkedet. Ved hjelp av rå markedsmakt kunne Microsoft overta førsteplassen i markedet ved å gi bort Internet Explorer sammen med Windows. I 1999 var ikke Netscape lenger et selvstendig selskap, da America Online kjøpte det opp.

Senere dukket Netscapes viktigste etterkommer opp, etter hvert under navnet Mozilla Firefox. Den var basert på Netscape-kode, som hadde blitt åpen kildekode etter oppkjøpet. Før dette hadde to utviklere i daværende Televerket i Norge også funnet ut at å lage en nettleser var en god ide, og i 1995 gikk Jon von Tetzchner og Geir Ivarsøy ut av selskapet for å etablere Opera Software.

Neste runde i krigen foregikk mellom Microsoft mot røkla, og programvaregiganten har siden sent 2000-tall måtte se en jevn tilbakegang i markedsandelen for sine nettleserprodukter.

I tillegg skjedde to nye ting i markedet på slutten av 2000-tallet: Smartmobilmarkedet eksploderte, og Google meldte seg på i konkurransen. Apple gjorde via sin tidlige suksess med Iphone et innhugg i nettlesermarkedet med Safari - både må mobiler og på pc/Mac.

I 2008 lanserte Google sin nettleser Chrome, som var delvis basert på samme motor som Apples nettleser. Det var imidlertid raskere, og etter å bli tilgjengelig for også Mac og Linux, fikk den raskt en økende oppslutning.

I dag er Google Chrome den klart mest dominerende nettleseren på markedet. Avhengig av hvilken nettjeneste du bruker for å få tall for størrelsen på markedsandelen, ligger denne nettleseren i skrivende stund på pluss/minus 60 prosent global markedsandel. På andreplass kniver Mozilla Firefox og Microsofts nettlesere Internet Explorer og nye Edge om posisjonen. Disse ligger for tiden på omlag 15-16 prosents oppslutning.

Langt bak disse tre store, finner vi resten av feltet. Apple Safari har en andel på knappe fem prosent, mens Opera ligger og vaker oppunder to prosent markedsandel. Alle andre har til sammen en oppslutning på knappe tre og en halv prosent, og Vivaldi med sin knappe million aktive brukere befinner seg altså usynlig i denne «andre»-kategorien.