- Leger som ikke bruker AI vil bli forbigått av de som bruker det
AI-forskeren Ishita Barua har skrevet bok om hvilke muligheter kunstig intelligens representerer for helsen vår. Hun mener blant annet at teknologien kan løse komplekse oppgaver som å diagnostisere kreft og oppdage ny antibiotika. Likevel tror hun ikke at legeyrket vil bli erstattet av den kunstige intelligensen.
De fleste AI-forskerne og utviklerne i verden er menn. Kvinner utgjør kun 22 prosent av de som oppgir å ha AI-relaterte jobber på LinkedIn. Og kun cirka 14 prosent av forskningsartikler om AI er skrevet av kvinner.
Blant denne lille prosenten med kvinner finner vi den prisbelønnede norske AI-forskeren Ishita Barua.
Barua er lege og har doktorgrad i kunstig intelligens i medisin, hun har vært gjesteforsker ved Harvard Medical School og er kåret til en av Norges 50 fremste Tech-kvinner. I tillegg kan hun nå kalle seg forfatter etter at hun nylig ga ut boken Kunstig intelligens redder liv - AI er legenes nye superkrefter.
Gjennom historier og eksempler fra legekontoret og egen forskning skriver Barua om hvordan kunstig intelligens fungerer og brukes i dag – og hva vi har i vente.
Hjelper oss å finne nye typer antibiotika
Ifølge Barua både former og forandrer AI samfunnet vårt. Teknologien kan løse mange komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, oppdage ny antibiotika, bidra til å utvikle skreddersydde legemidler, forutse pandemier, hjelpe flere med å få barn innenfor prøverørsbehandling og hjelpe folk som sitter i rullestol og har ryggmargsskader til å kunne gå igjen.
– Vi mennesker kan velge å enten frykte endringene eller forsøke å forstå tiden vi lever i, og akkurat nå lever vi i en tid der teknologi som kunstig intelligens er i ferd med å endre hverdagen vår og livet vårt. Det som blir viktig å forstå i tiden fremover er hva kunstig intelligens faktisk er, hvordan det påvirker oss og livet vårt, sier Barua i en pressemelding fra sitt forlag, Cappelen Damm.
Hun forteller at hun som lege er ekstra interessert i hva kunstig intelligens vil innebære i et medisinsk perspektiv, og at formålet med boken er å gjøre AI mer forståelig, gjennom eksempler og utfordringer fra helsevesenet, for å knytte det abstrakte ved kunstig intelligens til det kroppsnære med vår egen helse:
Vi vil alle en dag oppleve å være både pårørende og pasient, men med kunstig intelligens vil vi i langt mindre grad være prisgitt hvilken lege som er på jobb den dagen.
Ishita Barua
– De færreste av oss har opplevd at fastlegen bruker AI-baserte verktøy på legekontoret eller har møtt en kunstig intelligens-basert robot på sykehuset. Dette kan endre seg de neste par årene. For allerede nå ser vi at norske sykehus så smått har begynt å bruke kunstig intelligens eller gjør seg klare til å ta i bruk teknologien i pasientbehandling og ikke bare innen forskning, sier hun, og fortsetter:
– Vi vil alle en dag oppleve å være både pårørende og pasient, men med kunstig intelligens vil vi i langt mindre grad være prisgitt hvilken lege som er på jobb den dagen. Mange tror derfor at leger vil bli erstattet av kunstig intelligens, men jeg tror snarere at de legene som ikke bruker kunstig intelligens vil bli forbigått av de legene som bruker kunstig intelligens.