FREMTIDEN: Det skjer spennende saker og ting hver eneste dag. Mye går under radaren. Her presenterer vi noen av disse spennende smånyhetene fra uka som gikk. Foto: Blyeeye/iStock/SPI

Teknikk fra uka som gikk

FREDAGSTECH: Spennende smånyheter som du kanskje har gått glipp av denne uken: Norsk undervannsdrone, kunstige synapser og fjerde generasjon nattkamera.

Publisert Sist oppdatert

Dykk uten å bli våt

Drømmer du om å utforske havet, men har ikke dykkersertifikat? Ønsker du å se hva som skjer på dypere vann enn det som er trygt å dykke til med vanlig sportsdykkerutstyr? Om du kan nøye deg med høyoppløselig video av oppdagelsene under vann, så har en gjeng med hav-entusiaster med NTNU-bakgrunn lagd en løsning som kommer på markedet før året er omme: en norskutviklet undervannsdrone.

Det norske oppstartsselskapet Blueye ønsker å revolusjonere hvordan vi opplever havet. Det skal de gjøre ved hjelp av sin undervannsdrone Blueye Pioneer. Det er en kameradrone som dykker i stedet for å fly, og leverer levende video i full HD 1080p/30fps via en kabel opp til overflaten.

Undervannsdronen fra Blueeye.

Dronen skal klare dybder ned til 150 meter, en dybde som er helt utilgjengelig for sportsdykkere. Den skal veie mindre enn åtte kilo når den er klar for markedet, og den har batterier ombord til minst to timer med det selskapet omtaler «normal bruk» - hva nå enn dét er for en produktkategori som slett ikke er normal.

Dronen kontrolleres ved hjelp av en tilhørende app for mobil eller nettbrett. Sammen med dronen kommer også en «digital dykkermaske» med plass til mobilen, slik at brukeren får en helt omsluttende opplevelse av det dronen ser. Appen åpner også for opptak av videostrømmen, i tillegg til mulighet for å dele videostrømmen i sanntid via nettverk eller sosiale medier.

Elektroniske synapser

Illustrasjon: iStock

Alt hver enkelt av oss vet og kan er lagret i enorme nettverk bygd opp av nevroner som er koblet sammen med synapser. I din normalt fungerende hjerne oppstår læring når synapsene, som kobler sammen nevronene som hjernen består av, endrer seg. Når koblingene som synapsene lager blir styrket og stimulert, så forbedres læringen. For alt vi vet, så er det slik det fungerer i hjernene her i redaksjonen også, selv om vi ikke skal være kategoriske der.

I dagens viktigste disiplin innen kunstig intelligens, dyp maskinlæring, er nevrale nettverk en nøkkelteknologi. Det er simuleringer av nettverkene som finnes i hjernen, implementert i programvaren som kjører på datamaskinene. Mange av gjennombruddene vi har sett innen AI de siste årene kommer fra slike simulerte nevrale nettverk. Nå har forskere ved universitetet i Bordeaux kommet opp med et nytt gjennombrudd som kan bringe AI til det neste nivået: kunstige synapser i en elektronisk brikke.

Dette kan gjøre AI både mer energieffektivt og tilgjengelig i flere sammenhenger enn når den kun kjører i store datasentre.

Ifølge forskerne der brukes en relativt nyutviklet elektronisk komponent som kalles en «memristor» som kan emulere en synapse i brikken. Det skjer ved at den har en variabel resistans, basert på hvor mye elektronisk stimulering den har fått.

Les en lengre, men begripelig beskrivelse av dette hos digitaltrends.com, eller en nær ubegripelig, men langt mer vitenskapelig beskrivelse hos Nature.com.

ISO 5.000.000

SPI Infrared, X27

De fleste har nok sett på film eller tv hvordan kamera og briller for nattsyn fungerer: grove, kornete bilder i gråtoner eller sort/grønt. Det er ikke lenger virkeligheten når vi kommer til det noen omtaler som «fjerde generasjon nattsyn».

På nettsiden www.x20.org til selskapet SPI Infrared finner vi et eksempel på et kamera med slik teknologi. Videokameraet X27 kan skilte med fargeopptak selv i det som våre øyne oppfattes som stummende mørke. Dette klarer kameraet fordi det har en kamerabrikke som har en følsomhet tilsvarende ISO 5.000.000. Millioner, der altså – har du et middels gammelt digitalkamera vil du oppleve at bildet begynner å bli synlig kornete når du stiller inn ISO-en til mer enn 3200. X27 har altså halvannet tusen ganger høyere følsomhet.

I tillegg dekker kameraet et større frekvensområde enn det menneskelige øye. De fleste av oss er født med et syn som omtrent dekker bølgelengder mellom 390 og 700 nanometer. X27 klarer å se bølgelengder mellom 390 og 1200 nanometer, slik at det går godt opp i det infrarøde spekteret også, uten å være avhengig av en infrarød lyskaster.

Før du graver i lommeboka etter kredittkortet for å handle inn planetens beste nattsyn-kamera, så er det et aldri så lite problem her: amerikanske myndigheter regulerer denne teknologien på samme måte som med internasjonal våpenhandel. Dermed må kjøpere skaffe seg de riktige lisensene og framvise et sluttbrukersertifikat før det er håp om å få lagt labbene på godsakene. Og det er kanskje like greit, for SPI oppgir ingen pris på kameraet, men det er antakelig kjekt å ha et forsvarsbudsjett i ryggen for å handle det inn.

Men det er gratis å beundre videoopptakene som selskapet har publisert, der de demonstrerer hva X27 klarer.