Dataspill gir ikke barn psykiske problemer
Barn som viser tegn på spillavhengighet er ikke mer utsatt for psykiske vansker, viser ny forskning. Noen får til og med mindre angst enn andre.
Mange av barna våre spiller mye dataspill. Noen spiller så mye og utvikler så store problemer at det er foreslått en ny diagnose kalt Internet Gaming Disorder (IGD).
En forskergruppe ved NTNU har sett på eventuelle sammenhenger mellom barn med symptomer på IGD og psykiske problemer. Resultatet kan berolige foreldre som kanskje har latt barna spille ekstra mye i tider med korona og hjemmekontor.
– Vi finner ingen sammenheng mellom IGD og senere økt forekomst av psykiske problemer. 10- og 12-åringer som hadde flere symptomer på spillavhengighet, utviklet færre symptomer på angst to år senere, da de var henholdsvis 12 og 14 år gamle, sier Beate Wold Hygen, postdoktor ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Ja, barna utvikler altså færre symptomer på angst, ikke flere.
Dette kan for eksempel ha sammenheng med de sosiale sidene av spillingen, eller at spillingen er en distraksjon som får barna til å gruble mindre enn andre.
Heller ikke omvendt
Hygen er førsteforfatter av en ny artikkel i det anerkjente tidsskriftet The Journal of Child Psychology and Psychiatry.
10 og 12-åringer som hadde flere symptomer på spillavhengighet utviklet færre symptomer på angst to år senere. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix
Det er heller ingen omvendt sammenheng.
– Vi så på angst, depresjon, ADHD og opposisjonell atferdsforstyrrelse. Men barn som fikk flere symptomer på slike psykiske vansker ble ikke mer utsatt for å bli spillavhengige, sier Hygen.
Blant symptomer på Internet Gaming Disorder er at spillingen går ut over skole, jobb eller vennskap, at vi fortsetter å spille selv om vi vet at det skaper problemer, at vi ikke klarer å slutte eller redusere spillingen, mister interessen for andre aktiviteter og at vi lyver om hvor mye vi spiller.
Tidligere funn viser at overdreven skjermbruk blant små barn kan føre til at de blir dårligere til å gjenkjenne følelser. Men noen barn opplever også verdifull mestring gjennom spillingen, og mange finner vennskap og annet sosialt samvær.
Andre faktorer spiller inn
– Når psykiske vansker og IGD opptrer samtidig, for det gjør de, må det forklares med andre og felles underliggende faktorer, sier professor Lars Wichstrøm, som er medforfatter på arbeidet og som leder forskningsprosjektet som undersøkelsen bygger på.
Hvilke faktorer det er snakk om er de ikke sikre på, men for eksempel kan det være gener som virker inn både på tilbøyelighet til å bli avhengig, blant annet av internettspilling, og det å få andre psykiske vansker.
Tallgrunnlaget er intervjuer med 702 barn fra prosjektet Tidlig trygg i Trondheim. Dette er barn som er fulgt opp med spørreundersøkelser, tester, dybdeintervjuer og observasjon annethvert år fra de var fire år. I dag er de 16-17 år.
Kilde: The Journal of Child Psychology and Psychiatry. The co‐occurrence between symptoms of internet gaming disorder and psychiatric disorders in childhood and adolescence: prospective relations or common causes? Beate Wold Hygen, Věra Skalická, Frode Stenseng, Jay Belsky, Silje Steinsbekk, Lars Wichstrøm. First published: 05 July 2020
Denne artikkelen er tidligere publisert på Gemini.no og publiseres her gjennom et redaksjonelt samarbeid.
