Holder samiske språk i live med språkteknologi
I dag er det samenes nasjonaldag. Vi har snakket med gruppen for samisk språkteknologi på Universitetet i Tromsø.
I den nasjonale strategien for kunstig intelligens sier regjeringen at det må være tilgjengelig språkteknologi også for samisk. Regjeringen mener at de samiske språkene er spesielt sårbare, og derfor er det viktig med språkteknologiske ressurser for å bidra til fremtidig utvikling og bruk av språket. Det er også nevnt at man i fremtiden skal kunne utvikle tjenester basert på kunstig intelligens for samisk.
Fremskritt for samisk språkteknologi
På UiT har de en egen utviklergruppe for samisk språkteknologi, kalt Divvun. Computerworld snakker med Sjur Nørstebø Moshagen, leder for Divvun-gruppa.
Han forteller at forskergruppen har jobbet med en grammatikk-kontroll for nord-samisk som har vært ute et års tid. Den ser på grammatikken i hele setninger og sjekker om det er ord som ikke passer inn i konteksten. De har også jobbet med taleteknologi, i form av tekst-til-tale, for lulesamisk. De jobber også med talegjenkjenning for nord-samisk, som er relativt nytt, men har lovende resultater.
En dråpe i havet
Har språkteknologi vært viktig for samisk språk?
– Uten språkteknologi så kan man ikke bruke språket på digitale plattformer, slik som på datamaskiner og mobiltelefoner, eller sosiale medier. Samisk ville havnet på siden av samfunnet, sier Moshagen.
Ifølge Moshagen er de samiske språkressursene en dråpe i havet sammenlignet med ressursene for store språk som engelsk og arabisk. Forskergruppen jobber med flere urspråk, og Moshagen forteller at for svenske romanispråk eksisterer det ikke engang tastatur. Da blir det vanskelig å bruke språket digitalt.
Allerede for 20 år siden tok Sametinget initiativ til å satse på digitale verktøy for samiske språk. Det vurderer Moshagen som fremsynt, fordi man ser frukten av det på blant annet bruken av samisk i sosiale medier og på nett. Maskinoversettelse gjør at de som snakker samisk kan delta på nettforum, fordi oversettelse til norsk da er tilgjengelig. På den måten bygger man broer mellom flere språk.
– Språkteknologi er en forutsetning for at språket skal overleve på sikt, avslutter han.
Lihkku beivviin!