KOMPAKT: Nikon D5500 er et veldig kompakt kamera, og hva passer vel bedre enn å gjøre optikken ekstra kompakt også? Både det nye 18-55 mm-objektivet og 55-200 mm-objektivet har knapp for felle ut objektivet når man skal ta bilder. (Alle foto: Toralv Østvang)

Nikon krymper speilrefleksen

TEST: Nikon D5500 er det minste speilreflekskameraet Nikon har lagd. Er det blitt lite nok til å konkurrere mot de speilløse?

Nikon har foreløpig valgt å møte konkurransen fra de speilløse utfordrerne av speilrefleksmarkedet med Nikon 1-familien, en serie kompakte kameraer basert på 1-tommes bildebrikke, hos Nikon kalt CX-formatet.

Nikon 1-systemet byr på fine kameraer og gode objektiver, men den lille bildebrikken gir fort litt kornete bilder, særlig i dårlig lys når man stiller inn på høye ISO-verdier. Vi har hørt folk omtale Nikon 1-kameraene som flotte godværskameraer.

DX-kamera

Vil man ha et Nikon-kamera med APS-C-brikkestørrelse, må man opp i Nikons store familie av «ordentlige» speilreflekskameraer. Nyeste modell her er i skrivende stund Nikon D5500, som prismessig er en midt-på-treet-modell blant Nikons APS-C-speilreflekser. Hos Nikon heter for øvrig denne brikkestørrelsen DX, med motpolene CX og FX, sistnevnte i fullformatstørrelse.

Nye Nikon D5500 er faktisk ørlite mindre og lettere enn den billigste speilrefleksen fra Nikon, D3300. Nikon har greid å skjære vekk 60 gram av vekten til forgjengeren, D5300, som ble lansert høsten 2013.

Å betjene kameraet via skjermen fungerer fint, og enda bedre er det at Nikon har lagt på en knapp som man kan trykke på for å få manøvrere på skjermen via retningsknappene ved siden av skjermen. Fint for dem som ikke er begeistret for pekeskjerm, men likevel vil ha kameraet.

Vi prøvde kameraet på vinterstid, og det er ikke optimalt for betjening med hansker. Men det er prisen man betaler for å ønske seg lite kamera. Uten hansker opplevde jeg kamera som veldig ergonomisk, med et solid grep for høyre hånd.

Blant dagens ordinære speilreflekskameraer i APS-C-format og vekt i nærheten av hva Nikon D5500 veier, finner vi Canon EOS 100D, lansert for to år siden. 100D veier 407 gram med batteri. Nykommerne EOS 750D og 760D fra Canon ligger godt og vel 100 gram høyere i vekt enn Nikon D5500.

Også for fotoentusiaster

Da har vi plassert Nikon D5500 på kamerakartet, altså et særdeles lite og kompakt speilreflekskamera i APS-C-klassen, myntet på forbrukersegmentet, men kanskje også et kamera som kan være litt interessant for fotoentusiaster med sans for små kameraer.

Dette gjør D5500 til et kamera som, rettferdig eller ikke, sikkert blir vurdert opp mot speilløse konkurrenter. Nikon-folkene er raskt ute med argumentene om speilrefleksteknologiens fordeler: Rask autofokus takket være dedikert fokussensor, optisk søker som gir god oversikt over motivet både i dårlig lys og solskinn, full kontroll over motivet også når man tar raske serieopptak, et enormt optikkutvalg, mye bedre batteritid og så videre.

Nå skal vi ikke gjøre alle kameratester til en duell mellom speilrefleks og speilløse kameraer. D5500 fortjener å bli vurdert på sine egne premisser. Så la oss gjør det.

Nikon D5500 har CMOS-bildebrikke på 23,5 x 15,6 mm med nettoppløsning på 24 megapiksler. Lysfølsomheten strekker seg fra ISO 100 til ISO 25.600.

Kameraet har 39 fokuspunkter, blant dem ni korsformede som måler både vertikalt og horisontalt. Du kan redusere tallet til 21 eller 9 når det er ønskelig.

LITE OG LETT: Nikon D5500  er ganske lite. Kamerahuset veier bare 420 gram.

D5500 har følgefokus som dekker flere perspektiver, altså 3D-følgefokus. Vi prøvde løsningen mot biler på motorveien, og det så ut til å fungere bra.

Kameraet tilhører dem uten egen fokusmotor, så hvis man ønsker autofokus, må man velge blant Nikons AF-S- og AF-I-objektiver. For målgruppen har dette neppe noen særlig praktisk betydning.

D5500 greier serieopptak på opptil fem bilder i sekundet.

En viktig forbedring fra forgjengeren D5300 er at batterikapasiteten er økt fra 600 til 820 bilder, etter CIPA-normen.

Forrige modell hadde innebygd GPS. Det har ikke D5500. Eventuelle GPS-data må hentes fra smartmobilen man har med seg, eller fra ekstern GPS-enhet fra Nikon. Derimot har kameraet wifi-oppkobling som fungerer enkelt og greit og kan brukes til for eksempel å fjernstyre opptak og bestemme fokuspunktet på mobilskjermen.

Bra bildekvalitet

Nikon har fulgt den nye trenden med å droppe det optiske lavpassfilteret. Vi har ikke sammenlignet direkte med kamera med lignende spesifikasjoner, men med optisk lavpassfilter, men generelt må vi fastslå at bildekvaliteten er bra. Det manglende lavpassfilteret bidrar trolig til at mange av bildene vi tok var svært skarpe. Dynamikkomfanget var kanskje ikke fullt så imponerende.

FATNINGEN: Speilreflekskameraer krever fortsatt større objektiver enn de speilløse, siden objektivfatningen er forholdsvis stor.

Vi testet kameraet hovedsakelig med standardobjektivet AF-S DX Nikkor 18-55 mm f/3,5-5,6 G VR II samt storebror AF-S DX Nikkor 55-200 mm f/4-5,6 G ED VR II (cirka 300 gram).

TOUCH: Nikon D5500 kommer med berøringsfølsom lcd-skjerm.

Begge er utpregede kompakt-objektiver med låseknapp som man må trykke på for å «felle ut» objektivet før bruk. Det kan forsinke fotostarten noe, og er ytterligere pris man må betale for fotoutstyr som er lite og lett.

Begge har stillegående autofokus og er fine å bruke til videofilming.

Det nye 55-200 mm-objektivet koster i underkant av 3500 kroner kjøpt separat, ifølge Prisjakt.no.

Kamera håndterer høye ISO-verdier godt. Uten støyreduksjon ser man korn ganske godt fra ISO 1600, men jeg synes Nikons justerbare støyreduksjon gir gode JPEG-bilder, selv om noen synes at slike innstillinger visker ut for mange detaljer.

Med Nikon D5500 kjører jeg gjerne opptil ISO 3400 med forsiktig støyreduksjon uten at jeg synes det gjør noe. Fra ISO 6400 og oppover blir det for mye også for meg, så sant ikke spesielle grunner gjør at jeg må ha bildet uansett.

Nikon D5000 leveres i flere sett med forskjellige objektivkombinasjoner, inkludert en variant med rødt kamerahus.

Konklusjon

Bildene tatt med D5500 har normalt veldig høy skarphet, sikkert fordi lavpassfilteret er tatt vekk.

TRANGT: Det er liten plass til store fingrer rundt betjeningsknappene på Nikon D5500.

Direkte sammenligninger av Raw-bilder mot bilder som er JPEG-behandlet i kameraet, gjør det også fristende – og tidsbesparende – å holde seg til JPEG, selv om en dyktig bildebehandler sikkert får enda mer ut av Raw-bildene. Men bildebehandlingen internt i kameraet er veldig god.

BILDESTØY: Ingen bildestøy på ISO 200 til venstre; både korn- og fargestøy i midten på ISO 3200 uten støyreduksjon; til høyre ISO 3200 med normal støyreduksjon påslått, liten bildestøy og heller ikke noen særlig utvisking av detaljer. Bra støyhåndtering, altså.

Totalt gir dette kameraet teknisk gode bilder. Kameraet er raskt å betjene i de fleste situasjoner, selv om det tar tid å vende seg til skjermbetjeningen.

Kampen mellom speilrefleks og speilløse kameraer er ikke avgjort med dette kameraet, og vi bør være glad for at det er plass til begge typer kameraer på markedet. Med D5500 viser Nikon at det fortsatt kan være gode grunner til å holde seg til speilreflekskameraene.